Uroligheter i Libanon (2008)

Hizbollah satte fredag TV-bygningen til det regjeringsvennlige Future TV i brann. Stasjonen er eid av familien til avdøde Rafiq Hariri, tidligere statsminister.

Uroligheter i Libanon 2008 begynte den 7.-8. mai 2008 etter at Libanons 17 måneder lange politiske krise kom ut av kontroll. Urolighetene omfattet blant annet styrker fra sjiabevegelsene Hizbollah og Amalbevegelsen som slåss mot styrker som var lojale overfor Future Movement Party, og druser lederen walid Jublatt i flere deler av landet. Krisen, som varte i en uke, var Libanons verste og hardeste interne strid siden den libanesiske borgerkrigen 1975-1990.

I mai 2008 begynte spenningen mellom regjeringen og opposisjonen å eskalere, da regjeringen annonserte en serie med sikkerhetsvedtak. Lederen for den vestligstøttede regjeringen anklaget Hizbollah for å forberede et terroristangrep, noe som ble avvist av Hizbollah.

Borgerkrigen begynte da da den vestligstøttede regjeringen tidligere vedtok å avvikle Hizbollahs telenettverk, noe Hassan Nasrallah, leder av Hizbollah, hevdet var jevngodt med en krigserklæring. Nasrallah erklærte at dersom regjeringen ”fortsetter å slå ned på hans gruppe, er det ensbetydende med en krigserklæring.”

“I 17 måneder har det vært en spent maktkamp mellom Hizbollah og regjeringen, og sammenstøtene denne uken later til å være et utslag av denne kampen”, skrev nyhetsbyrået Associated Press (AP).

Sjiamuslimene i Hizbollah har siden november 2006 ledet en politisk protestaksjon mot statsminister Fouad Sinioras libanesiske regjering, som domineres av sunnier. Krisen hadde ført til at nasjonalforsamlingen ikke hadde klart å velge ny president, og landet hadde vært uten statssjef siden slutten av november året før. Regjeringen ønsket å avvæpne Hizbollah, noe de så på som en nøkkel til løsning på krisen.

Samtidig spøkte konflikten mellom Iran og USA i bakgrunnen: Hizbollah er støttet av Iran, mens den provestlige regjeringen har USAs erklærte støtte. Det var derfor frykt for at konflikten i Libanon skulle få innvirkning i resten av regionen.

Den fremtredende sunnipolitikeren Saad Hariri ba ledelsen i Hizbollah bli med i et samarbeid for å få slutt på kampene i Libanon. “Begge parter må fjerne sine væpnede folk fra gatene, for å redde Libanon fra helvete”, sa han, og oppfordret partene om å stoppe glidningen mot en ny borgerkrig.

Nasrallah avviste imidlertid tilbudet fra Hariri og sa den eneste veien ut av krisen var at regjeringen ville omgjøre sin beslutning, men ba om at regjeringen ville gå inn i forhandlinger med bevegelsen for å løse den politiske floken.

Resten av Midtøsten fulgte nervøst med på kampene i en tid da forholdet mellom sjia- og sunnimuslimer var svært spent i flere land. Saudi Arabia og Egypt står mot Iran, som støtter Hizbollah. Saudi-Arabia tok initiativ til et ekstraordinært krisemøte i Den arabiske liga i Kairo om situasjonen i Libanon.

”Det væpnede og blodige kuppet som pågår, har som mål å få Syria tilbake i Libanon og gi Iran tilgang til Middelhavet”, skrev regjeringskoalisjonen i en uttalelse lest opp av den kristne lederen Samir Geagea.

Ved hjelp av skytevåpen, stein og granater slåss Hizbollah-tilhengere og regjeringssympatisører mot hverandre i Beiruts gater onsdag og torsdag. I det regjeringen hevdet var et kupp tok Hizbollah-bevegelsen på fredag kontroll over de muslimske delene av Libanons hovedstad Beirut. Sjekkpunkter og veisperringer rundt omkring i byen minte mange av innbyggerne om årene 1975-1990, da landet var herjet av en blodige borgerkrig.

Tidligere på fredag hadde en gruppe Hizbollah-tilhengere brudt seg inn i lokalene til den provestlige TV-stasjonen Al-Mustaqbal (fremtiden), som eies av Saad-al-Hariri, som har en lederrolle i den USA-støttede regjeringskoalisjonen i Libanon, og tvunget den til å stanse sendingene.

Hariris avis, som også heter Al-Mustaqbal, ble satt i brann av Hizbollah-tilhengere, men brannvesenet klarte å slukke brannen. Det ble også skutt en rakett mot det strengt bevoktede huset til Hariri i Vest-Beirut. Ingen ble såret i rakettangrepet.

Skuddvekslingene og eksplosjonene avtok i løpet av fredag, åpenbart fordi Hizbollah var i ferd med å nedkjempe sine motstandere. Men minst 13 mennesker ble drept i urolighetene og 30 såret i kampene mellom de rivaliserende gruppene.

Både flyplassen og havna i Beirut var stengt på grunn av kampene, men flere hundre mennesker, deriblant utlendinger og syriske arbeidere, strømmet over grensen til Syria for å slippe unna de nye urolighetene i Libanon. Menn, kvinner og barn sto i kø for å komme seg ut av landet ved Arida-grenseovergangen i nord og Masnaa-overgangen i øst.

”Jeg har vært her i over to og en halv time og har allerede mistet to knapper i skjorta mi på grunn av kaoset”, sa en av de ventende ved Arida-overgangen. Også briter, amerikanere, tyskere og kyprioter var blant dem som ønsket å reise på grunn av den spente situasjonen som hadde oppstått. En rekke arabiske land evakuerte sine statsborgere fra Libanon.

Regjeringen hadde vært så godt som lammet siden Hizbollahs statsråder gikk ut av koalisjonen i november 2006. Regjeringshæren holdt seg nå i bakgrunnen, av frykt for å bli trukket inn i kampene. Dette ikke minst fordi hæren ville risikere å bli splittet etter religiøse skillelinjer dersom den engasjerte seg i kamper mot den ene eller andre religiøse gruppen.

Kampene var de til nå blodigste i den 17 måneder lange maktkampen mellom opposisjonen, med Hizbollah i spissen, og regjeringen. Den provestlige regjeringen hadde et svært knapt flertall i nasjonalforsamlingen.

Den 14. mai annonserte Libanons regjering og opposisjonen at de hadde nådd frem til en avtale om å omgjøre de to avgjørelsene som startet kampene. Samme dag avsluttet også opposisjonsgruppene sin kampanje med sivil ulydighet.

Uroligheter i Libanon (2008)

– Hizbollahs maktovertakelse er et kupp

Libanon er på kanten av borgerkrig

Beirut brenner