Sørvest Asia i perspektiv

Historien om innføringen av flyforbudssone i Libya

Posted by Fredsvenn den mars 18, 2011

OPPRØRSLEDER: Mustafa Abdel Jalil Foto: Afp

OPPRØRSLEDER:

Mustafa Abdel Jalil

FNs sikkerhetsråd har stemt for å  godkjenne en resolusjon om en flyforbudssone over Libya.  (Foto: UN Photo/Evan Schneider )

FNs sikkerhetsråd har stemt for å godkjenne en resolusjon om en flyforbudssone over Libya.

Libyere feirer i Benghazi, Libya (Foto: PATRICK BAZ/Afp) 

Nyheten om en flyforbudsone ble feiret med fyrverkeri og fest i Benghazi i natt.

Opprøret i Libya i 2011

FNs sikkerhetsråds resolusjon 1973

Begynnelsen

Etter at presidentene i både Egypt og Tunisia er blitt presset til å gå av, har det vært demonstrasjoner mot autoritære regimer i rekke land i Midtøsten og Nord-Afrika.

Ifølge en sammenstilling magasinet The Economist har foretatt var Libya ett av de landet i Midtøsten og Nord-Afrika hvor potensialet for et folkeopprør er størst. I oversikten blir Libya bare slått av Jemen når parametere som arbeidsledighet, grad av demokrati, andel av befolkningen som er under 25 år, korrupsjonsnivå og BNP per innbygger vektes og legges til grunn.

Samtidig var det mange analytikere som pekte på at muligheten for et folkeopprør i Libya kan være mindre enn i andre land, fordi Gaddafi, som har styrt Libya med hard hånd i over 40 år, noe som gir ham den tvilsomme æren av å være den lederen i Afrika som har sittet lengst ved makten, har sørget for å alliere seg med mektige klaner rundt om i landet. Landets oljerikdom har også bidratt til å trygge Gaddafis posisjon.

Uansett så brøt opprøret i Libya  ut onsdag den 12. februar. Bakgrunnen for protestene onsdag skal ha vært arrestasjonen av en advokat som har kritisert myndighetene.

Noen av demonstrantene kastet stein mot politifolkene, og en libysk avis skriver at demonstrantene hadde med seg bensinbomber. Også vanlige folk som støtter regjeringen, var innblandet i sammenstøtene i byen Benghazi, hvor det var kjent at det finnes mange motstandere av Gaddafis regime.

Siden har det vært harde kamper mellom Gaddafi-lojale styrker og opprørere som ønsker å ende Gaddafis 40 år lange regime. I enkelte byer, og særlig i Benghazi, har opprørerne vunnet kontrollen. I hovedstaden Tripoli er det fortsatt Gaddafi som har makten.

Den 16. februar ble 38 mennesker såret da det oppsto opptøyer og sammenstøt mellom politi og demonstranter i byen Benghazi øst i Libya, skrev avisen Quryna. Videoopptak offentliggjort på internett viser flere hundre menn og kvinner som roper «Folket krever regimets avgang!» og «Gaddafi, gå av, gå av!», meldte nyhetsbyrået DPA. Politiet skal ha brukt gummibelagte kuler og vannkanoner og tåregass for å oppløse den.

Lørdag den 19. februar stormet Gaddafis spesialstyrker  en demonstrasjonsleir. Minst 84 demonstranter var da blitt drept de siste dagene. «De skjøt tåregass mot demonstranter i telt og ryddet hele området etter at mange flyktet bærende på døde og sårede», fortalte en demonstrant på telefon fra byen Benghazi i Libya til nyhetsbyrået AP.

Internalonal reaksjon

Det norske Utenriksdepartementet fulgte den 21. februar Sverige og Danmark og frarådde alle reiser til Libya og opphold i landet. Også danske utenriksmyndigheter oppfordret landsmenn i Libya til å forlate landet snarest mulig.

Den 2. mars fordømte utenriksminister Jonas Gahr Støre voldsbruken mot fredelige demonstranter i Libya, Bahrain og Jemen. Støre, som var bekymret for situasjonen i de tre landene, og oppfordret myndighetene til å avstå fra voldsbruk, respektere ytringsfrihet og tillate fredelige demonstrasjoner.

«Protestene i Libya, Bahrain og Jemen er et uttrykk for befolkningens ønske om større demokratisk deltakelse. Myndighetene må respektere grunnleggende menneskerettigheter, som politiske, økonomiske og sosiale rettigheter. Det er nå avgjørende at alle krefter bidrar til en fredelig dialog om reformer», sa han.

Den 4. mars utstedte Interpol en advarsel i kategorien oransje mot Libyas leder Muammar Gaddafi og 15 medlemmer av hans innerste krets. Varselet skulle gjøre det lettere for verdens land å håndheve FN-sanksjonene som er vedtatt mot Gaddafi og hans regime.

Interpols oransje og røde varsler innebærer ikke arrestordre, men de gjøre det lettere for land å spore opp ulovlige verdipapirer og personer som er begjært utlevert. FNs sikkerhetsråd vedtok blant annet reiserestriksjoner mot Gaddafi og flere andre medlemmer av regimet.

Libyas nasjonalråd

Lederen for Libyas nasjonale opprørsråd, Mustafa Abdel Jalil, var tidligere justisminister i Muammar al-Gaddafis regjering før han, som den første som hoppet av Gaddafis regjering da opprøret startet, hoppet av den 21. februar i protest mot voldsbruken mot demonstrantene i Libya.

Jalil, som nå leder opprøret mot sin tidligere sjef og som Gaddafi-regimet har utlovet en dusør på nær 2,3 millioner kroner til dem som fanger, dannet, sammen med resten av opposisjonsgruppen, nasjonalrådet i Benghazi, opprørets hovedby, lørdag den 5. mars.

Libyas nasjonalråd, som krever å bli anerkjent som representanter for Libya, utnevnte ledere med ansvar for militære forhold og utenrikssaker. Leder av rådet, som har fått bred internasjonal støtte, ble Jalil.

Rådet, som holdt sitt første møte lørdag, mens kampene med styrker som er lojale mot Gaddafi raste på flere kanter av landet, erklærte seg selv som det eneste lovlige politiske organet som representerer landet. «Rådet erklærer at det er den eneste representanten for Libya», sa Jalil, under en pressekonferanse.

Rådet består av 31 opposisjonelle fra «frigjorte» byer. Representantene, hvor av mange ikke er navngitt på grunn av deres sikkerhet, er ikke valgt og består av rundt 30 personer, som inkluderer en blanding av deserterte soldater, stammeledere, tidligere regjeringsmedlemmer og avhoppede lokale ledere fra byer rundt om i Libya. Flere av dem kommer fra hovedstaden Tripoli og andre byer hvor Gaddafi fortsatt har kontrollen.

Tre personer ble utnevnt til en såkalt krisekomité med ulike ansvarsområder. Ansvaret for den militære kampen fikk Omar Hariri, en offiser som sto ved Gaddafis side i kuppet i 1969, men som siden ble kastet i fengsel. Landets tidligere ambassadør til India, Ali Essawi, fikk ansvar for utenrikssaker, mens Mahmour Jebril, som tidligere har arbeidet for demokratisaken i prosjekter med intellektuelle, ble utnevnt til leder av komiteen. Abdulraman Shalgam, FN-ambassadøren som brøt med Gaddafi, ble igjen landets representant i verdensorganisasjonen.

«Regjeringen kommer ikke til å styre landet lenger enn i 3 måneder. Det vil være frie valg og folket skal velge sin leder», sa Jalil, som Gaddafi-regimet nå kaller en spion, til al Jazeera. Han la til at den nye regjeringen ville bestå av både sivile og militære personligheter. En gruppe med unge revolusjonære som bruker sosiale medier for å spre sitt budskap er også en del av «den nye regjeringen.»

Ali Aujuli, Libyas USA-ambassadør, har sagt at han støtter Jalils midlertidige regjering i Benghazi. «Vi vil støtte at denne regjeringen skal være gjeldende frem til Libyas frigjøring som jeg håper kommer snart», sa Aujuli.

Arbeidet med å få på plass flyforbudssone

I de opprørskontrollerte delene av Libya hadde mange i de første dagene i mars begynt å be om at det innføres en flyforbudssone, men alle var enige om at de var sterkt imot utenlandske styrker på bakken i Libya.

Storbritannia og Frankrike ble mandag den 7. mars enige om en FN resolusjon der det foreslås å innføre en flyforbudssone over Libya, ifølge diplomatkilder. Målet med en slik flyforbudssone ville være å hindre at Muammar Gaddafis styrker angriper libyske innbyggere fra luften.

Ifølge de franske myndighetene støttet Den arabiske liga forslaget, noe som kom fram etter at ligaens leder, Amr Moussa, søndag møtte Frankrikes utenriksminister Alain Juppé i Egypts hovedstad Kairo.

Men mange vestlige land, inkludert USA og Norge, er mer skeptiske til en flyforbudssone enn Storbritannia og Frankrike. Begge landene krevde at FN må stå bak en slik aksjon. Mens Gaddafis styrker angrep opprørernes stillinger med fly tirsdag den 8. mars, sa utenriksminister Hillary Clinton at en flyforbudssone må ha full støtte i FN.

Ifølge Clinton hadde Gaddafi mistet all legitimitet etter at han hadde åpnet ild mot sitt eget folk, men hun håpte krisen kunne få en fredelig løsning. «Vi vil gjerne at dette løses på fredelig vis, at Gaddafi går på fredelig vis og at en ny regjering kommer på fredelig vis», sier hun.

Den 7. mars sa president Barack Obama at alle alternativer, inkludert militære operasjoner, er på bordet, men at en beslutning om en flyforbudssone ikke lå i kortene med det første. USAs forsvarsminister Robert Gates påpekte at forbudet kom til å innebære at man måtte gå til angrep på Libya for å ødelegge luftforsvarets anlegg og installasjoner. USA nølte.

Flere kongressrepresentanter og tidligere medlemmer av administrasjonen mener likevel at ett alternativ er å skaffe opprørerne våpen. «Jeg tenker at mye våpen kommer til å finne veien til opprørerne i Libya uansett i de neste ukene», sa den demokratiske senatoren John Kerry, som er leder for utenrikskomiteen i Senatet, til CNN søndag. Samtidig understreket han at han er imot en militær intervensjon.

«Det siste vi vil ha er en militær intervensjon, men jeg anser ikke en flyforbudssone for å være det. Vi ønsker ikke styrker på bakken, og det gjør heller ikke de», sier han.

Tidligere guvernør i New Mexico, Bill Richardson, mener også at tiden er kommet for å væpne opprørerne og iverksette en flyforbudssone, noe også den republikanske senatoren John McCain gikk inn for. Stabssjefen i Det hvite hus, Bill Daley, derimot sa seg søndag enig med dem som tviler på at det er klokt med en flyforbudssone. Dette ettersom en flyforbudssone ville innebære omfattende militære angrep.

Opprørerne ber om støtte

Utsendinger fra Libyas opprørsbevegelse, tidligere planleggingsminister Mahmud Jebril og Libyas tidligere ambassadør til India, Ali Essawi, møtte tirsdag den 8. mars EUs utenrikssjef Catherine Ashton i Strasbourg for å kreve anerkjennelse og be om at det innføres en flyforbudssone over Libya.

I tillegg til det politiske kravet om anerkjennelse ba Jebril, som skulle tale i EU-parlamentet på onsdag og deretter reise til Paris for å møte president Nicolas Sarkozy, om økonomisk, humanitær og medisinsk bistand til områdene opprørerne kontrollerer. Han ba også om militær støtte som for eksempel en flyforbudssone, men gjorde det samtidig klart at libyerne ikke ønsker utenlandske styrker på bakken.

En annen delegasjon fra Nasjonalrådet møtte USAs ambassadør i Kairo, Gene Cretz, men han ville verken oppgi hvem utsendingene var eller hva det ble snakket om.

Mustafa Abdel Jalil appellerte torsdag den 10. mars om en flyforbudssone og en marineblokade for å stanse offensiven til landets leder Muammar Gaddafi. «Libyerne blir rensket ut av Gaddafis flyvåpen. Vi ba om en flyforbudssone fra dag én, og vi ber det internasjonale samfunnet ta ansvar», sa han i et intervju med BBC. Jalil ba samtidig om en blokade som kan hindre skipstrafikk, samt medisiner og annen humanitær hjelp til byene som ikke var under Gaddafis kontroll.

«Bare NATO kan organisere og bare Vesten gjennomføre en flyforbudssone over Libya», skrev Jan Egeland, direktør ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt, i Aftenposten 11. mars. Avisens kommentator Per Kristian Haugen bygger på samme premisser 12. mars.

«Egelands forslag om en «arabiskvestlig aksjon med FN-mandat» og den arabiske henvendelsen til Sikkerhetsrådet, bidrar bare til å forsinke saken til det er for sent. Den arabiske liga kan handle nå hvis den vil», skrev forsvarsanalytiker John Berg.

«Fire land i Den arabiske liga, Saudi-Arabia, Forente arabiske emirater, Egypt og Jordan, har 500 moderne og egnede kampfly, AWACS overvåkingsfly og tankfly for fylling av drivstoff i luften, og kan lett innføre en arabisk flyforbudssone», la han til. «I tillegg har Egypt over tusen amerikanske Abrams stridsvogner, verdens beste, som lett kan valse ned Gadafis styrker.»

FNs sikkerhetsråd kom mandag den 14. mars sammen for nok en gang å diskutere saken etter at Den arabiske liga før helgen ba Rådet innføre en flyforbudssone. Men Sikkerhetsrådet var fortsatt delt i spørsmålet om det skulle bli innført en flyforbudssone over Libya for å hindre Gaddafi i å bombe opprørsbevegelsen.

Frankrike, som sammen med Storbritannia lenge har presset på for å få et flyforbud på plass, håpet at Den arabiske ligaens støtte til et flyforbud ville klare å overtale de motvillige landene i FNs sikkerhetsråd, og da først og fremst vetomaktene Russland og Kina, til å bli med på det. Men også Tyskland, Sør-Afrika og Brasil hadde så langt vendt tommelen ned for et flyforbud.

G8

I etterkant av ministermøtet i Paris på mandag den 14. mars ba G8-landene Gaddafi respektere libyeres rettigheter, men da Juppe leste opp slutterklæringen fra stormaktenes møte i Paris tirsdag, ble ikke en flyforbudssone over Libya nevnt. G8-lederne, som samtidig understrekte at libyerne har krav på demokrati, representative myndigheter og ytringsfrihet, ba i stedet om FN-tiltak som skal øke presset mot Gaddafi og beskytte sivile libyere.

«G8-landene er delt i spørsmålet om en flyforbudssone over Libya», sa Juppe til radiostasjonen Europe 1, som la til at «Så langt har jeg ikke overbevist dem.»

Det haster

«Det internasjonale samfunnet har 10 timer på seg til å hindre et folkemord i Libya», sa Libyas tidligere viseambassadør til FN, Ibrahim Dabbashi, som hadde gått over til å støtte opprørerne i hjemlandet, i New York sent onsdag kveld norsk tid. Han oppmodet på det sterkeste medlemslandene i FNs sikkerhetsråd til å gjøre noe for å hindre regjeringsstyrkene til Gaddafi i å lage et blodbad i Ajdabiyah og Benghazi.

«Vi tror at vi i de kommende timene vil oppleve et folkemord om ikke det internasjonale samfunnet handler raskt og hindrer styrkene til Gaddafi å sette i verk et stormangrep», sa Dabbashi til journalister i FN-bygningen.

Flyforbudssonen går igjennom

FNs sikkerhetsråd stemte torsdag kveld for å godkjenne en resolusjon om en flyforbudssone over Libya. Ifølge resolusjonen kan «alle nødvendige midler» brukes for å beskytte sivile, men åpner ikke noen okkupasjon av Libya av utenlandske styrker. Resolusjonen innebærer også et flyforbud for libyske fly. De mister retten til å ta av, lande eller fly over territoriet til andre FN-stater. Ti land stemte for resolusjonen, mens fem avsto: Russland, Kina, India, Brasil og Tyskland.

Fredag formiddag opplyser Storbritannias statsminister David Cameron at han vil sende kampfly til området i løpet av dagen. Frankrike har også varslet et angrep i løpet av dagen, mens land som Russland og Tyskland ikke vil delta i noen militær inngripen. EU sier de vil håndheve resolusjonen i samarbeid med FN, Den arabiske liga og Den afrikanske union (AU).

Danmark, som var det første landet som konkret sa de var klare til å sende styrker, sender seks F-16 jagerfly samt et militært transportfly til Libya, opplyser forsvarsminister Gitte Lillelund Bech.

«Det er enestående at vestlige- og arabiske land går sammen om en militær aksjon som den i Libya», sier Knut Erik Holm, leder av utenriksredaksjonen i NRK, som samtidig hevder at det ikke ville ha sett pent ut i en historisk sammenheng dersom bare vestlige land hadde deltatt og at resolusjonen er en kraftig oppmuntring til demokratiske krefter i araberverdenen.

«Mange arabiske land har en turbulent historie med vestlige angrep og kolonialisme. Det gjelder ikke minst land i Nord-Afrika. For eksempel har Italia vært kolonimakt i Libya og franskemennene i Algerie», sier han. Man kan plusse på langt mer som USA, og andre Vestlige land, har gjort for å få kloa i regionens olje.

Den arabiske liga, som ønsker FN-resolusjonen om flyforbud og andre militære tiltak velkommen, understreker at resolusjonen skal beskytte sivile, og vil ikke stille seg bak noen invasjon. «Vi vil ikke at noen skal gå for langt, og det gjelder også Libya ved å angripe sivilbefolkningen», heter det i en uttalelse fra ligaens leder. Qatar og De forente arabiske emirater har tilbudt seg å være med i den militæraksjonen som trolig vil komme.

Harald Høiback, oberstløytnant fra Forsvarets høgskole, mener resolusjonen betyr at verdenssamfunnet endelig kan sette makt bak ordene, da spesielt ordene til den arabiske liga.

Obama ba Frankrikes president Nicolas Sarkozy og Storbritannias statsminister David Cameron til å koordinere en Libya-strategi. Ifølge opprørerne i Tripoli bør Sikkerhetsrådet ta affære raskt. «Vi håper FNs sikkerhetsråd vil håndheve bestemmelsen umiddelbart», sa opprørere til CNN sent torsdag kveld.

Norge

Flere land har varslet at de vil delta i en eventuell militær operasjon i Libya, blant dem Norge. «Norge kommer til å delta i en eventuell militæraksjon mot Muammar al-Gaddafi i Libya», opplyste forsvarsminister Grete Faremo, som sa at det er nærliggende å sende luftressurser, og at jagerfly er en mulighet. «Her skal det også bli satt i gang en stor humanitær operasjon som også kan gjøre transportfly aktuelt», sier hun.

«Det som skjer i Libya nå er forferdelig. Vedtaket fra sikkerhetsrådet er historisk, og kommer til å ha stor betydning for den makten Gadaffi har brukt mot sivilbefolkningen i Libya», sier Faremo.

Norge har ikke sendt kampfly til internasjonale operasjoner siden Afghanistan i 2006, men kan nå bli sendt til en av NATO-basene langs Middelhavet. Norge har mulighet til å bidra med jagerfly, overvåkingsfly og transportfly.

«Det kan skje ganske raskt. Det viktigste akkurat nå er å konsultere med våre allierte om hvordan vi best kan bidra til aksjonen, men alle ser at det haster. Det er det ingen tvil om», sier Faremo.

«Her er det FN som har kommet fram til den rettslige ordningen for å bruke makt, og verden må kunne bruke makt i tilfeller hvor det skjer ekstreme ting. Gaddafi har fortsatt tid til å snu, men jeg tror at med dette opplegget vil medlemsstater med kapasitet ganske snarlig bruke den makten», sier Støre, som legger til at «Norge har en lang tradisjon for å støtte vedtakene i FNs sikkerhetsråd, og tror arabiske land også vil slutte seg til resolusjonen», til NRK.

«Norge vil alltid støtte en resolusjon fra FNs sikkerhetsråd, og vi får nå sammen med våre allierte vurdere hvordan vi også kan bidra til denne resolusjonen, som omfatter en god del mer enn maktbruk», sier Støre.

Gaddafis svar

«Vi er i vårt land og med vårt folk. Vi er ikke redde», sier Saif al-Islam, ifølge Al Arabiya. Men vedtaket har fått Gaddafi til å endre taktikk, og i dag tidlig opplyste landets utenriksminister at myndighetene er klare til å inngå våpenhvile med opprørerne.

«Vi er klar for en slik avgjørelse, men vi trenger en mekler for å drøfte hvordan den kan iverksettes», sier landets viseutenriksminister Khaled Kaaim, som sier de libyske myndighetene onsdag kveld diskuterte spørsmålet om våpenhvile med Libyas utsending til FN, Abdul Ilah Khatib. «Libya vil svare positivt på FN-resolusjonen, og vi vil bevise vår vilje til å garantere for sikkerheten til sivile libyere», sa han.

Libya har avblåst et varslet angrep på opprørsbastionen Benghazi som følge av FN-resolusjonen. I Benghazi feiret opprørerne med fyrverkeri og jubel. Opposisjonen i landet har opplevd mye militær motgang den siste tiden og ønsker FN-vedtaket velkomment.

Libya stengte på fredag luftrommet for all trafikk inntil videre kunne de europeiske luftfartsmyndighetene (Eurocontrol) melde. Eurocontrol har mottatt informasjon om at kontrolltjenesten i Tripoli har gitt melding om at ingen fly skal slippes inn i landets luftrom «før det kommer nærmere beskjed.»

Ytterligere angrep

Det så ut til at Gaddafi skulle ta til fornuft, men nå truer han med å gjøre livene til dem som angriper Libya «til et helvete.»

Uttalelsen kom samtidig som styrkene hans angriper byen Misrata vest i landet med tunge våpen. Styrkene prøver å ta seg inn i sentrum av Misrata, som er omringet av stridsvogner og soldater. «De bomber alt, hus, og sentrum av byen. Det er det tyngste angrepet jeg har sett så langt», sier et medlem av opprørsstyrkene ved navn Saadoun til al Jazeera.

«Vi tror de kommer til å ta seg inn i byen for enhver pris før det internasjonale samfunnet begynner å håndheve FNs resolusjon. På vegne av alle i Misrata, kvinnene, barna og de eldre, ber vi det internasjonale samfunnet om å gjøre noe før det er for sent. De må handle nå», sier han.

I Misrata, der opprørerne nå desperat forsøker å stanse et titalls stridsvogner i å nå fram til sentrum av byen, hevdes det at soldatene vil komme til å bruke sivile som skjold mot internasjonale militæroperasjoner.

«Vi tror de kommer til å ta seg inn i byen for enhver pris før det internasjonale samfunnet begynner å håndheve FNs resolusjon. På vegne av alle i Misrata, kvinnene, barna og de eldre, ber vi det internasjonale samfunnet om å gjøre noe før det er for sent. De må handle nå», sier en opprører Reuters har snakket med.

«Vi kommer til å gå til angrep på Benghazi i løpet av kvelden, og vi kommer ikke til å vise nåde», sa Gaddafi i ein radiotale på torsdag kun noen timer før FNs beslutning. Ifølge han skulle «forræderne» jages ut av Benghazi. Vedtaket fikk Gaddafi til å endre planene sine om å knuse all motstand, og varslet at soldatene heller ville omringe Benghazi.

Ifølge Gaddafis sønn, Saif al-Islam, har styrker blitt utplassert rundt Benghazi. I en telefonsamtale til CNNs korrespondent i Tripoli sier han at den libyske ledelsen «som en humanitær gest» har endret taktikken for Benghazi. Man skal ikke lenger gå inn i byen for å knuse all motstand som tidligere uttalt, men i stedet skal byen omringes av soldatene.

Også i byene Nalut og Zintan er det meldt om sammenstøt, og i førstnevnte skal opprørere ha angrepet regjeringsstyrkene utenfor byen.

«Dette er ingen krig mellom to land der FNs sikkerhetsråd har en rolle. Rådet har ingen rett til å blande seg inn i affærene til noen stater», sier Gaddafi, som nå advarer Europa mot alvorlige konsekvenser dersom Libya blir angrepet, og sier en militær operasjon vil gjøre store skader på områdene rundt Middelhavet.

Gaddafis sønn understrekte fredag at familien ikke er redde for militære angrep. «Dere hjelper ikke det libyske folket ved å bombe Libya. Dere ødelegger landet vårt», sier han.

«Dette er galskap og arroganse. Hvis hele verden er gal, vil vi være gale også. Vi vil svare dem og gjøre livene deres til et helvete også, fordi dette er urettferdig», sier Gaddafi, som også har truet med å angripe passasjerfly og skip i området dersom Libya blir angrepet.

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) advarer Gaddafi om at ethvert angrep mot sivile vil bli behandlet som en krigsforbrytelse. Ifølge ICC-sjef Luis Moreno-Campo er Gaddafi allerede under etterforskning.

– Flyforbudssone kan bli vedtatt denne uka

Ingen G8-uttalelse om flyforbudssone

Angriper opprørerne fra oljetankskip

250.000 har flyktet fra Libya

Libysk opprørsleder ber om flyforbudssone

Trygler vesten om flystøtte

Arabisk flyforbudssone nå!

USA i direkte kontakt med Libyas opprørere

USA: Ingen flyforbudssone uten FN-godkjenning

Ber Norge sende Orion-fly til Libya-styrke

– Norge skal delta i Libya-aksjon

Gaddafi endrar taktikk etter vedtak

Libya åpner for våpenhvile

Gaddafis sønn: – Vi er ikke redde

FN: Flyforbodsone over Libya

Eksplosjonar og skyting i Benghazi

– Gaddafi vil prøve å bruke det til sin fordel

Svar på spørsmål om flyforbudssone over Libya – regjeringen.no

Advertisements

Én kommentar to “Historien om innføringen av flyforbudssone i Libya”

  1. […] Historien om innføringen av flyforbudssone i Libya […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: