Sørvest Asia i perspektiv

Opprør i Egypt

Posted by Fredsvenn den februar 8, 2011

Den arabiske verden utfra de land som har arabisk som eneste offisielle språk (grønt), og med arabisk som et av flere offisielle språk (blå).

En politisk karikatur av Carlos Latuff som beskriver Hosni Mubarak som blir rammet av en moderne deminoteori.

Opprøret i Tunisia skapte sjokkbølger i den arabiske verden. Dette skyldes blant annet at dette opprøret har sin bakgrunn i det al Jazeera kaller “den dødelige kombinasjonen av økende fattigdom, arbeidsledighet og politisk undertrykkelse, de tre kjennetegn på de fleste arabiske samfunn.”

De sosiale mediene kan være en viktig faktor i gjenopplivingen av den arabiske nasjonalismen som har ligget nede siden drapet på Gamal Abdel Nasser i 1970, og at spredningen av kunnskap om hva som skjer i de andre arabiske landene skjer svært raskt. Al Jazeera har blant annet meldt at de tunisiske aktivistene har vært de mest frittalende i denne delen av verden og brukt blant annet Twitter for å uttrykke støtte til Bouazizi.

Imidlertid er mange av de samme forholdene til stede i andre arabiske land, fra Marokko til Algerie og Egypt til Jordan, og dette gjelder særlig arbeidsløshet, hardhendt politi og brudd på menneskerettighetene. Det hersker derfor en frykt blant de sittende maktelitene, hvor av samtlige har blitt støttet av Vesten, for at opprøret skal spre seg til andre arabiske land, og enkelte av disse iverksetter tiltak for å bedre forholdene for befolkningen.

Egypt

President Hosni Mubarak har regjert Egypt siden hans forgjenger Anwar Sadat ble drept i et attentat i 1981. Regjeringen hans, som har blitt kritisert i media og av diverse NGOer, har blitt støttet militært av USA på grunn av hans reaksjoner overfor islamister og en støttespiller i deres politikk overfor Israel med over 200 milliarder kroner siden 1980.

Den 28. januar 2011 kritiserte Edward Peck, som tidligere var statsdepartementsdirektør i Office of Egyptian Affairs ved Det hvite hus, den amerikanske støtten til den egyptiske regjeringen, og da ikke minst til det militære, noe som blant annet kan være med på på gjøre dagens situasjon værre.

Når han refererer til Israels opprop til Mubarak om å bruke makt om nødvendig sier han “Det er typisk for den israelske regjeringen å haste med å ty til bruken av makt, som selvfølgelig, er hva Israel altid gjør når landet konfronteres med noen som ikke er glad over situasjonen i de okkuperte territoriene for eksempel.” Vedrørende USAs utenrikspolitiske situasjon sier han at “Vi vil være bedre med å ikke si mye, og sikkert langt mindre enn det vi allerede sier.”

Korrupsjon

Politisk korrupsjon i Mubaraks innenriksministerium har økt dramatisk, noe som har vært nødvendig for å sikre makten over institusjonen og opprettholde det lange presidentskapet. Korrupsjonen har medført fengsling av politiske figurer og unge aktivister uten rettssak, bruk av ulovlige og udokumenterte fengsler, og ved å avvise universiteter, moskeer og avisarbeidere basert på politisk holdning.

Transparency International er en internasjonal organisasjon som kartlegger korrupsjon, herunder politisk korrupsjon. Transparency Internationals korrupsjonsindeks for 2010 ga Egypt en CPI-skår på 3.1 på en skala der 10 er lite korrupt og 0 er svært korrupt. Egypt kom på 98. plass av de 178 landene som ble tatt med i rapporten.

Kapitalisme

I tillegg til mangel på grunnleggende demokratiske rettigheter sliter Egypt også med arbeidsledighet, analfabetisme og fattigdom.

Mange av Egypts statseide bedrifter har blitt privatisert de siste årene. Dette har skjedd samtidig som velferd og utdanningssystemet har blitt nedprioritert. Samtidig har Egypt hatt en enorm prisstigning på matvarer de siste tre årene. Elementære matvarer som melk, sukker, mel, frukt og grønt, kjøtt og kylling har de siste årene, i noen tilfeller, blitt over 150 prosent dyrere.

I 1991 undertegnet Egypt et strukturtilpasningsprogram fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Det avskaffet blant annet subsidier på grunnleggende matvarer. Opptøyer tvang regjeringa til å gjeninnføre matsubsidiene.

Regional alliert

Egypt, med en befolkning på 80 millioner og med en kulturell rekkevidde som strekker seg utover hele den arabiske verden, har uten tvil vært den viktigste amerikanske allierte i regionen, og da ikke minst som en nøkkelstrateg for amerikanske militære operasjoner i regionen og en sentral spiller i den arabisk-israelske fredsprosessen.

Dette, i tillegg til å ha en sterk sentral regjering, har gjort at Washington har sett Egypt som en sentral pilar for regional stabilitet, noe som har gjort at den egyptiske regjering totale undertrykkelse av all opposisjon har fortsatt udebattert av amerikanske ledere. For eksempel har statssekretær Hillary Clinton erklært at “partnerskapet” mellom de to landene som “pilar av stabilitet og sikkerhet i Midtøsten og utenfor.”

Obama administrasjonen har fått stigende kritikk for ikke å ha tatt opp demokrati-saker med Mubarak, noe man ikke akkurat kan si om deres forhold til Kina. Dette må derfor sees på som et tegn på det sedvanlige amerikanske hykleriet. Man er i stand til å ta i bruk alle våpen så lenge det gavner en selv. Taper man på å ta opp sensitive saker så tar man det heller ikke opp.

Militærstøtte til Egypt

Fra Camp David fredsavtalen i 1978 og frem til 2000 (det siste året hvor slike tall er tilgjengelige) støttet USA Egypts væpnede styrker med over 38 milliarder dollar i hjelp. Egypt mottar omtrent 2 milliarder dollar årlig – 1.3 milliarder dollar i utenriks militærfinansiering og 815 millioner dollar i annen økonomisk støtte, noe som gjør landet til den nest største mottaker av konvensjonell amerikansk militær og økonomisk hjelp, etter Israel. Disse to landene mottar en tredjedel av den totale bistanden til USA, hvor av hoveddelen går til å betale militært utstyr.

I 1990 slettet USA 7.1 milliarder dollar i egyptisk militærgjeld til gjengjeld for Egypts støtte for Operation Desert Shield, som vil si Gulfkrigen. I tillegg mottar Egypt overskuddsforsvarsutstyr til en Verdi av hundrevis av millioner dollar årlig fra Pentagon.

Operation Bright Star, med bakgrunn i Camp David avtalene, var en serie felles militærøvelser ledet av amerikanske og egyptiske styrker i Egypt annenhvert år med begynnelse i 1981. Målet var å styrke båndene mellom de to landenes militære og demonstrere og styrke amerikanernes mulighet til å styrke deres allierte i regionen i tilfelle krig. I etterkant av Gulfkrigen, Operation Desert Storm, har disse øvelsene inkludert flere titalls tusen troper og flere land.

Støtte til “demokratisering”

Ifølge det amerikanske statsdepartements menneskerettighetsrapport fra år 2000 er “den dominerende rollen til presidenten og forskansningen av National Democratic Party (NDP) når det kommer til kontrollen over den politiske scenen i en så stor utstrekning at borgerne ikke har en meningsfull mulighet til å endre deres regjering.”

Men USA har ikke kun støttet Mubarak. Ambassadedokumenter fra Kairo lekket av Wikileaks viser at USA har støttet “demokratibevegelsen” i Egypt med flere hundre millioner kroner i året for å fremme “demokratiet” i landet.

Samtidig som amerikanerne har sørget for at Mubarak har hatt politisk ryggdekning i internasjonale sammenhenger har de på den andre siden jobbet hardt for å bygge opp krefter i Egypt som motarbeider presidentens menneskerettighetsbrudd.

Som resultat av denne tosidige politikken har reaksjonene på Hosni Mubaraks udemokratiske styre delt, og de fleste tilfellene av sosial uro i landet, når de i det hele tatt fant sted, fikk sjelden mediaoppmerksomhet, men den amerikanske støtten til demokratikreftene over tid har medvirket til de demonstrasjonene som kom i januar 2011.

Heradstveit mener at USA fort kan oppleve å ha skutt seg selv i foten. “Vi har sett i Algerie og i Gaza hvordan demokratiske valg kan gi uønskede resultater for USA. Det samme kan skje i Egypt, at USA bruker hundrevis av millioner av dollar på demokratifremmende tiltak for så å ende opp med et islamistisk styre”, sier han.

Som nybakt president i 2009 adresserte Obama den muslimske verden under en tale i Kairo, hvor han la ut om sin forpliktelse for demokrati og menneskerettigheter samt respektfult engasjement. Aktivister over hele regionen, som har stått mot enorme hindringer i deres arbeid og mange ganger blitt truet på livet, feiret den historiske talen og muslimer rundt om i verden håpet Obamas beskjed om endring kunne spre seg til deres egne land.

Et år senere kan man notere seg at disse endringene har funnet sted, men ikke på den måten man hadde forventet. Kort etter talen annonserte USAID, som er den som primært støtter demokratiarbeid, at man ikke lenger ville støtte egyptiske NGOer som ikke var registrert hos regjeringen, noe som ga Mubarak og hans administrasjon vetomakt over amerikansk støtte til det sivile samfunn ettersom mange grupper ikke får registrere seg hvis ikke regjeringen støtter hva de gjør.

I tillegg kommer at administrasjonen ville gjenåpne diskusjoner med den egyptiske regjeringen for å etablere en USA-egyptisk Endowment, som ville kanalisere all amerikansk økonomisk hjelp for Egypt inn i et fond, som lå utenfor den årlige Kongress godkjennelsesprosessen, og dermed avskaffe et hvert bånd til demokrati og menneskerettigheter.

Dagens opprør

Demonstrasjonene og opprøret i Egypt begynte angivelig på grunn av politibrutalitet, unntakstilstand, feilslåtte lover, arbeidsløshet, ønske om å øke minstelønnen, boligmangel, stigende matpriser, korrupsjon, mangel på ytringsfrihet, og dårlig levestandard. Hovedformålet med opprøret er å styrte Mubaraks regime, som har hatt makt i nesten 30 år.

Den 25. januar samlet rundt 15.000 mennesker seg i Kairo som protesterte mot president Hosni Mubaraks regime, på det som ble kalt “Vredens dag”. Politiet tok i bruk tåregass og vannkanoner, noe som endte med at flere titals mennesker ble skadet. Tilsvarende demonstrasjoner fant sted i 15 andre egyptiske byer.

“Demonstrantene er i første rekke ganske unge, velkledde menn fra den egyptiske middelklassen”, forklarer norske Ingrid Thorbjørnsrud, som bor og jobber i Kairo. Demonstrantene krever Mubaraks avgang, politiske friheter, bedre økonomiske forhold og bedre jobbmuligheter for unge mennesker!

Mohamed ElBaradei

Den 28. januar var det store demonstrasjoner etter fredagsbønnen, og den egyptiske juristen og diplomaten Mohamed ElBaradei, som vant Nobels fredspris i 2005, har sluttet seg til demonstrasjonene, men ble holdt tilbake av politiet. Han sier nå at han vil være med i en overgangsregjering, hvis dette blir resultatet av de pågående demonstrasjonene.

El-Baradei er kjent for å ha vært generaldirektør i Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA). USA var kritisk til El-Baradei på grunn av hans syn på Irak-konflikten. El-Baradei og IAEA mente våpeninspeksjonene burde fortsette; USA ville ikke vente lenger og gikk til angrep.

Kifaya

Ifølge Financial Times er både al-Haraka al-Masriyya min ’ajl al-Taghyir (The egyptian movement for change), også kjent som Kifaya (som betyr “nok”), som ble stiftet i 2004, og 6. april-bevegelsen, som ble dannet av Kefaya-veteraner i 2007 og som blant annet satte i gang Egypts første generalstreik, med på å organisere demonstrasjonene. Begge deltar i Den frie folkefronten, som er en koalisjon av grupper som kjemper mot at Egypts president Hosni Mubarak skal sitte med makten og overføre den til sin sønn Gamal Mubarak.

Kifaya–bevegelsen, som blir beskrevet som en paraply, et nettverk, for alle krefter som ønsker forandringer, og andre tilknyttede organisasjoner har i det siste organisert motstand og demonstrasjoner. Sentrum av Kairo har nå blitt helt forbudt å demonstrere i. Når det skjer blir demonstrasjonen omringet av opprørspoliti og folk angrepet av sikkerhetspoliti. Som svar på dette organiserer Kifaya demonstrasjoner over hele landet. Sinnet og misnøyen er økende i Egypt.

Kifaya, som var aktiv under valget i 2005, som de oppfordret å boikotte, oppfordret i 2006, under Israels angrep på Libanon, egyptiske oljearbeidere til å stoppe energiforsyningene til Israel, som de trenger for å føre krig mot Libanon.

Regionale implikasjoner

“Mubarak presses av Tunisia-inspirerte protester, men viker ikke. Om regimet skulle falle, vil det være et regionalt jordskjelv”, sier Egypt-forsker Bjørn Olav Utvik.

Egypt er med sine 80 millioner innbyggere regionens mest folkerike stat og sammen med Saudi-Arabia den regionale stormakten i den arabiske verden. “Om regimet skulle falle, er det et absolutt jordskjelv i regionen. Det kommer til å slå veldig sterkt inn mot andre autoritære regimer og påvirke maktbalansen i regionen”, sier han.

USAs holdning til situasjonen

”Mubarak har vært en av våre allierte i flere saker. Og han har vært veldig ansvarlig, relativt til geopolitiske interesser i regionen, fredsprosessene i Midtøsten; handlingene Egypt har gjort har ført til en relativ normalisering av forholdene til Israel. …Jeg ville ikke ha referert til ham som en diktator,” sa visepresident Joe Biden på torsdag.

”Det som nå utfolder seg i Egypt vekker dyp bekymring. Fundamentale rettigheter må bli respektert, vold bli unngått og  fri kommunikasjon må bli tillatt”, sa statsdepartementets talsperson PJ Crowley på fredag.

Obama administrasjonen uttrykker nå dyp bekymring vedrørende broken av vold fra det egyptiske politi og sikkerhetsstyrker mot demonstranter og oppfordrer de egyptiske autoritetene til å respektere borgernes rettigheter.

Crowleys bekymringer står i sterk kontrast til Washingtons tidligere holdning når det kommer til protestene i Egypt, og som har blitt ledsaget av milde uttrykk for støtte til Mubarak, men flere analytikere hevder det slett ikke er noen endring i USAs holdning i forhold til Egypt og at Washington ennå støtter Mubaraks regime.

Ifølge forfatteren av The Hidden History of Zionism, Ralph Schoenman, “Er det ingen tvetydighet vedrørerende USAs holdning. Det egyptiske militære og politi er fult og helt støttet av USA og CIA. Det er et regime som har solgt landet som  til USA og Israel på bekostning av leveforholdene og overlevelsen til sitt eget folk.”

Gibbs annonserte fredag at det “absolutt ikke” er for sent for Egypts regjering å lage reformer. “Legitime klager må bli adressert”, sa han, og la til “uten bruk av vold.” “Tiden for reform har kommet”, la han til. I forsvar for beskyldninger om at USA har opprettholdt en sterk allianse med en korrupt og undertrykkende autoritær diktator i flere tiår sa han “det handler ikke om å velge en person; det handler om å velge et land.”

Uansett truer USA nå med å redusere et 1.5 milliarder dollars bistandsprogram avhengig om hvordan Mubarak takler protestene. “Vold er ikke svaret” på krav for mer frihet”, sier Det hvite hus talsperson Robert Gibbs. Statssekretær Hillary Rodham Clinton har tidligere bedt Mubarak skaffe tilbake Internett, som han har fått stengt.

Internasjonal støtte

Mediene i den arabiske verden er sparsom når det kommer til å formidle det som nå finner sted i Egypt, men de i Iran gir hendelsene god plass. Iranske nyhetsmedier, og da især de some r tilknyttet regjeringen, bruker termer som “revolusjon” og “opprør” for å beskrive protestene, og maler demonstrantene som heroiske og gir overskrifter til de stemmer som spår Mubaraks fall.

Under overskriften “Arab world despotism nearing collapse,” siterte IRIB en islamistisk analytiker, Azzam Tamimi, si at regimer var truet ikke kun i Egypt, men også i Jordan, Algeria, Libya, Yemen og Saudi Arabia.

“USAs administrasjon ser hjelpesløst på situasjonen hvor diktatorer, som de har støtteti flere tiår, blir braket ellere er på kanten til å bli det,” skrev Salman Ansari Javid i Tehran Times. “Før eller senere vil vi måtte legge disse diktatorene til listen over truede arter,” skrev han, og la til “Desto før desto bedre.”

IRNA fremhevet synet til en ledende egyptisk akademiker, Kamal Helbawi, som spår regimets fall og sa Mubarak kan måtte følge eksemplet til den tunisiske presidenten Zine El Abidine Ben Ali, som nå har flyktet i eksil. “Folket vil slippes fri fra det amerikanske hegemoni og det israelske monopol og manipulasjon”, sa Helbawi til IRNA.

I Tyrkia har grupper av mennesker samlet seg utenfor Egypts ambassade i Ankara for å vise solidaritet med demonstrantene i Egypt. I London har demonstranter kalt på de egyptiske autoritetene for å få dem til å unngå bruk av vold.

I Tunis har en lignende demonstrasjon blitt holdt fremfor den egyptiske ambassaden. ”Vi er her for å si at det tunisiske folk står bak det egyptiske folk. De har lidd på samme måten som oss. Det er tid for forandring”, sa en av demonstrantene til AFP. Det vil trolig bli organisert flere demonstrasjoner til støtte for Egypt i de kommende dagene.

Dagens situasjon

Mubarak har nå bedt regjeringen om å trekke seg, men samtidig sagt at han selv vil fortsette og at han som “president for landet, og med den makten som konstitusjonen har gitt meg, så forsikrer jeg dere om at jeg jobber helt og fullt for folket og for å gi ytringsfrihet, så lenge dere respekterer loven. Intet demokrati ville fungere om vi tillot kaos.” Han vil med andre ord utføre sitt for å forsvare Egypts stabilitet mot dem som forsøker å skape “kaos”.

Han har lovet nye demokratiske initiativ, men har unnlatt å nevne spesifikke reformer eller adressere demonstrantenes hovedkrav. Han har lovet ny økonomisk politikk for å avskaffe fattigdom og arbeidsløshet, øke levestandarden og bekjempe korrupsjon, men har samtidig fordømt adferden til demonstrantene.

“Jeg er absolutt på folkets side når det gjelder frihet, men ikke på bekostning av Egypts sikkerhet. Som president i dette landet, og med makten konstitusjonen gir meg, forsikrer jeg meg dere om at jeg jobber for folket såfremt dere følger loven”, sa Mubarak, som la til “Jeg har alltid jobbet for frihet for folket, men det er en tynn linje mellom frihet og kaos.”

Kort tid etter at Mubaraks tale til folket var over, kunne både CNN og Al Jazeera melde om høye rop fra demonstranter i Kairos gater. “Dette vil bli Mubaraks siste tale”, sier Egypt-aktivisten og leder for Al-Wasat-paritet Essam Sultan til Al Jazeera.

Ifølge den egyptiske konstitusjon, Fathy Sorour, er den, som på grunn av sin posisjon som parlamentstaler, som skal ta over som president for en interimperiode i tilfelle presidenten må trekke seg.

Minst 27 mennesker skal ha mistet livet i uroen i Egypt denne uken, og en lang rekke mennesker (over 1000) er såret.

Opprøret i den arabiske verden i 2011

Opprøret i Tunisia i 2010–2011

Opprøret i Egypt i 2011

Tunisia’s ‘Jasmine Revolution’ jolts Arab world

Tunisia’s Jasmine Revolution

Ben Ali flyktet til Saudi Arabia

Tunisias opprør skremmer arabiske autokrater

The rebirth of Arab activism – Opinion

Public deliberation on the Web: A Habermasian inquiry into online discourse

For the Arab World, a Potent Lesson

ElBaradei holdes tilbake av politiet i Egypt

Egypt braces for nationwide protests

ElBaradei: Egyptians should copy Tunisian revolt

‘Vredens dag’ endte i sammenstøt i Egypt

To the tyrants of the Arab world…

Hosni Mubarak

Amerikansk millionstøtte til Mubarak-motstandere

The US response to Egypt’s protests

The CIA’s Travel Agent

ElBaradei holdes tilbake av politiet i Egypt

Internet, phones down as Egypt braces for protests

At least 1000 arrested during ongoing ‘Anger’ demonstrations

Egypt After 9/11: Perceptions of the United States

Egyptian elections: independents fight for hearts and minds in ‘fixed ballot’

Inspired by Tunisia, Egypt’s protests appear unprecedented

Drapet som kan få Egypt til å eksplodere

Tre drept i uroen i Egypt

Protesterer mot matpriser

Kandil: – Egypt går fra håpløshet til håp

Operation Bright Star

Egypt: Country Reports on Human Rights Practices

FAS: Egypt

US slammed over Egypt military support

‘US supports Mubarak, not Egyptians’

UN warns Egypt of rights violations

Violent clashes continue to rock Egypt

Israeli min. urges Egypt to use force

U.S. to review its $1.5 billion in aid to Egypt

Egyptian military deploys in Cairo under curfew

Egypt shows how easily Internet can be silenced

United States Foreign Aid Summary Chart

Iranian Media Hail Egypt ‘Revolution’

Like Iran & Tunisia, Egypt protests fueled by social sites Twitter, Facebook, YouTube amid censoring

Iran and Egypt ‘to restore ties’

Why Cairo Believes Obama’s Democracy Support is Nothing More than Empty Words

The CIA Probably Meddling in Egypt’s Popular Democratic Revolution

Mubarak: I asked the cabinet to resign

Regjeringspartiets hovedkvarter i brann

– Kairo er en krigssone

Ikke-nødvendige turer frarådes

Kuttet hele internett

Her blir Mohamed skutt og drept

Skyter mot demonstrantene

Børsboomen i Chicago sendte president på flukt

Advertisements

Én kommentar to “Opprør i Egypt”

  1. […] Opprør i Egypt […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: