Sørvest Asia i perspektiv

Libanon: En nasjon i konflikt

Posted by Fredsvenn den februar 8, 2011

https://i2.wp.com/www.firetown.com/wp-content/uploads/2010/06/usa_iran_israel_libanon.gif

Ikke bare i Tunisia, også i Libanon, er spenningen på topp. Mens Libanon faller dypere i en politisk krise, møtte regionale ledere i går for å hindre nok en farlig opptrapping i Midtøsten. Minnene fra den 15-årige borgerkrigen er våknet til live.

I går møtte ledere fra Tyrkia og Qatar i Damaskus, Syria for å søke en løsning. Samtidig i Ankara, Tyrkia, satt Irans utenriksminister Ali Akbar Salehi for å ivareta Teherans interesser i det splittede landet Libanon.

”Samtalene har som mål å løse krisen eller sørge for at den politiske lammelsen ikke leder til noe langt verre”, sa i går Mohamed Chatah, en av rådgiverne til Saad Hariri, som var Libanons statsminister inntil i forrige uke og som er lederen av et forretningsministerium.

Hariris koalisjon, som har hatt makten i de siste 14 månedene, kollapset da den islamiske Hizbollah-bevegelsen og dens politiske allierte trakk seg fra regjeringssamarbeidet i protest mot FNs etterforskning av attentatet i 2005 mot Libanons tidligere statsminister Rafik Hariri, Saads far.

Regjeringskollapset kom da libanons statsminister, Saad Hariri, hadde innledet et møte i Washington med USAs president, Barack Obama, for å drøfte den alvorlige politiske krisen og nyheten fikk Hariri til å sette kursen direkte mot Dulles-flyplassen etter møtet med Obama. Han fløy direkte til Paris for å møtes med Frankriges president, Nicolas Sarkozy, som også tidligere har vært involvert i forhandlinger om krisen i Libanon.

Rafik Hariri ble drept av en bilbombe i februar 2005 idet han kjørte gjennom Beiruts gater. 22 andre mennesker ble også drept i attentatet. Det har vært uklart hvem som sto bak drapet, men FN-etterforskningen vil trolig, ifølge lekkasjene, anklage Hizbollah for å ha stått bak. Hariri skal ha blitt drept fordi han krevde at Syria, Hizbollahs andre allierte, måtte trekke sine 25.000 soldater ut av hans land.

I går overleverte den nederlandsk-baserte FN-etterforskningen under Daniel Bellemare sine foreløpige konklusjoner og anklager til videre undersøkelser av Daniel Fransen, en dommer. Etterforskningens konklusjoner ble ikke gjort kjent, men for å komme Bellemare i forkjøpet gikk Hizbollahs leder ut på sin fjernsynskanal Al Manar kvelden før.

FNs etterforskning er et betydelig tilbakeslag for Hizbollah, den iranskstøttede geriljaen. I mange år har Hizballahs kritikere anklager bevegelsen for å fremme Iran og Syrias interesser, ikke Libanons. Kritikerne har ikke en gang ”kjøpt” Hizbollahs selvoppnevnte posisjon som Libanons forsvarer og motstandsbevegelse.

Hvis FN fastslår at Hizbollah drepte Libanons tidligere statsminister Rafik Hariri på vegne av Syria eller Iran, vil geriljaen vanskelig lenger kunne framstille seg som en ”patriotisk libanesisk organisasjon” lenger. I tillegg er FNs etterforskning også et alvorlig tilbakeslag for Hizbollahs internasjonale posisjon.

I de senere år har den sjiamuslimske islamistiske bevegelsen søkt å vinne internasjonal legitimitet, og har innledet dialoger spesielt med europeiske diplomater, inkludert norske. Denne dialogen vil bli vanskeligere å opprettholde hvis FN sier geriljaen sto bak et attentat av en legitim toppolitiker.

”Selv om vi avviser anklagene, er Libanon vårt hjemland og vi vil ivareta landets sikkerhet og velvære”, sa Hassan Nasrallah til fjernsynsseerne. Til slutt la likevel ikke Bellemare fram anklagene i går. Splittelsen innad i Libanon er imidlertid nå så dyp at landets president rett og slett måtte utsatt forhandlingene om å finne en ny statsministerkandidat. En enighet var ikke innen rekkevidde.

Mens mange anser dagens krise som den verste siden borgerkrigen endte i 1990, går andre enda lenger. ”Dette er den verste situasjonen i Libanon siden landet fikk sin uavhengighet fra Frankrike i 1943”, sa i går Abdo Saad fra Beiruts Senter for Forskning og Informasjon.

Ingen venter et umiddelbart militært oppgjør i Libanon, men jo lenger den politiske lammelsen fortsetter, jo større er sjansene for at krisen vil få et mer blodig preg, og i verste fall, faktisk selv en regional krig.

Mandag skal libanesiske politikere starte forhandlinger om en ny regjering. Landets druserleder Walid Jumblatt lover støtte til Hizbollah, noe som kan vise seg å være avgjørende for hvem som kommer til å danne Libanons nye regjering, sjiamuslimske Hizbollah eller sunnimuslimske Saad al-Hariri. Jumblatts gruppe i nasjonalforsamlingen har i alt elleve representanter, men ikke alle tilhører partiet hans, og det er usikkert om alle deler gruppelederens syn.

Hizbollah trakk seg nylig ut av samlingsregjeringen og vil ikke at en ny regjering ledes av Hariri, som er fungerende statsminister. Men Hariri har varslet at han ikke bøyer seg for Hizbollahs krav og stiller nok en gang som kandidat til statsministerposten. Politikerne i March 14 gruppen, som støtter Hariri møttes den 22. januar i Ashrafieh for å vurdere hva som har blitt kalt Det hvite kupp av Jumblatt, som sa han er ”på side med Syria og motstanden”, og at valget var for å beholde ”stabiliteten i Libanon.”

Lebanon’s Jumblatt says naming Hariri would be catastrophic

PressTV – Nasrallah, Jumblatt talk Lebanon future

Walid Jumblatt: Lebanon’s kingmaker

Libanon på bristepunktet

Utenriks

CIA agent Roger Goiran advarte på forhånd at kuppet ville skade langtidsinteressene til USA og føre til at Iran ville se USA som en fortsetter av “anglofransk kolonialisme”, noe som endte med at CIA sparket Goiran på grunn av hans opposisjon og gjennomførte sin plan på tross av at hans forutsigelser har vist seg å være sanne. Og nå, i etterkant av 10 års kamp i “Midtøsten”, er Iran sterkere enn noen sinne, noe som ikke minst Ahmadinejads besøk til Libanon sist uke vitner om.

Før besøket til Libanon sa Ahmadinejad til den saudiske kongen, som tradisjonelt står i ledtog med USA og er fiendtlig overfor Iran som blir sett på som en utfordrer når det kommer til den geostrategiske maktposisjonen i regionen, at hans besøk til Libanon hadde til formål å styrke samarbeidet de to landene imellom. Ahmadinejad beskrev kong Abdullahs besøk til Libanon i juli som “positiv”, samtidig som han fortalte at også han “reiste til Libanon slik at arbeidet med å skape fellesskap og solidaritet ville være komplett.”

“På denne reisen snakket jeg med alle våre libanesiske brødre om å opprettholde enhet og de hilste det velkommen,” sa Ahmadinejad i den andre konversasjon mellom de to lederne på 8 år. Ahmadinejads og Abdullahs første konversasjon fant sted den 12. oktober, dagen før Ahmadinejads besøk til Libanon. Under denne gikk de igjennom den generelle situasjonen i regionen og ble enige om mer samarbeid blant de regionale statene for på den måten å fremme fred og sikkerhet i Libanon.

Men også i Irak gjør Iran diplomatiske fremstøt. Lov- og orden-alliansen ledes av statstminister Nouri al-Maliki, som representerer det sjiaislamske Dawa-partiet, som utgjør hovedtyngden i alliansen, som også inkluderer sjiamuslimske kurdere, sunnimuslimske stammeledere, kristne irakere og uavhengige kandidater. Den har regjert Irak siden det første valget på ny irakisk nasjonalforsamling i 2005.

Ifølge en militærorientering holdt av sjefen for den israelske generalstaben, general Gabi Ashkenazi, til en amerikansk kongressdelegasjon under ledelse av demokraten Ike Skelton den 15. november 2009, som ble lekket via Wikileaks, er det israelske forsvaret i full gang med å forberede seg på en ny krig i Midtøsten.

Dokumentet fra samtalene mellom Ashkenazi og Skelton, samt et stort antall andre dokumenter fra samme tidsperiode etterlater ett klart budskap: Det israelske militæret er i full gang med forberedelser for en ny krig i Midtøsten, og disse forberedelsene er seriøse og spesifikke, og helt klart ikke kun et spørsmål om vag eventuell planlegging.

Overfor amerikanske representanter slår toppledere innen Israels forsvar og etterretningsvesen fast at selv om trusselen fra Iran er alvorlig, er trusselen fra de iranskstøttede islamistgruppene Hamas og Hizbollah, henholdsvis på Gazastripen og i Libanon, den mest akutte.

Rakettene fra de to islamistgruppene har langt større nøyaktighet enn det iranske ballistiske raketter vil ha, fremgår det. Ashkenazi tror derfor at den neste krigen i Midtøsten vil finne sted på de samme områdene der de forrige krigene utspant seg, nemlig i Libanon og på Gazastripen.

”Jeg forbereder den israelske hæren på en stor krig ettersom det er lettere å skalere ned til en mindre operasjon enn å gjøre det motsatte”, sier han til sine amerikanske samtalepartnere.

”Hva gjelder Hizbollah i Libanon, råder gruppen over 40.000 raketter, hvorav mange vil være i stand til å nå de fleste steder på israelsk territorium”, heter det. Men det kan raskt vise seg at et nytt israelsk angrep på Libanon vil føre til at hele regionen settes i flammer.

Fra USA til Iran i Irak

Roser og jubel for Ahmadinejad i Libanon

Den anti-syriske blokk

Vi skal ikke glemme!!!

Hvem sine terrorister?

USAs hemmelige angrep på Iran

USAs hemmelige operasjon for å destabilisere Iran

Fargerevolusjon: En ny form for regimeendring med utgangspunkt i USA

The Revolution will not be Televised, It will be Downloaded: Tunisia

Israel forbereder seg på en kommende krig i Midtøsten

Israels kamp mot Iran

Advertisements

Én kommentar to “Libanon: En nasjon i konflikt”

  1. […] Libanon: En nasjon i konflikt […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: