Sørvest Asia i perspektiv

Høsting av organer, Israel og ytringsfriheten

Posted by Fredsvenn den august 25, 2009

levi rosenbaum 97dirt1

suture01

Illegal Organ Trade

«Minst 30 brasilianere har solgt deres nyrer til en internasjonal menneskeorgan trafikkingring for transplantasjon utført i Sør Afrika, med Israel ståenede for mesteparten av pengene», kom en lovgivningskommisjon i Brasil frem til. Pernambuco statslovgivningsetterforsningskommissjon begynte sine undersøkelser i desember og har siden hjulpet det føderale politiet og de juridiske autoritetene i å løse mysteriet rundt salg av menneskeorganer.  To israelske borgere, Gedalya Tauber og Eliezer Ramon, samt 6 brasilianere ble arrestert i Recife, hovedstaden i Pernambuco.
Den israelske ambassaden i Brasil erklærte at de nektet for en hver deltagelse av den israelske regjering i illegal handel med menneskeorganer, men anerkjente at dets borgere, i ødtilfelle, kunne gjennomgå organtransplantasjon i andre land med støtte via deres helseforsikring.

I følge kommisjonens leder, Raimundo Pimentel, er det israelske standpunktet i bestefall antietisk ettersom trafikk i organer kun kan finne sted i en stor skala hvis det er en hovedkilde for finansiering, slik som det israelske helsesystemet. I følge professor i medisinsk antropologi, Nancy Scheper-Hughes, som var med på å danne og fungerte som direktør for Organs Watch, en organisasjon dannet i 1999, som opererer fra University of California, Berkeley, og som har forskningsprosjekter i over et dusin land, begynte internasjonal trafikk av menneskeorganer for 12 år siden. Den ble fremmet av Zacki Shapira, som tidligere var direktør på et hospital i Tel Aviv. Shapira utførte mer enn 300 nyretransplantasjoner, hvor av noen av dem ble gjort i andre land, slik som Tyrkia. Dem som mottok var rike eller hadde veldig god helseforsikring og donorene var fattige folk fra Øst Europa, Filippinene og andre utviklingsland.

UN Convention against Transnational Organised Crime, som blant annet dekker forebyggelse, håndhevelse og sanksjoner vedrørende trafikk i mennesker, inkluderer i sin definisjon av menneskelig utbytting utvinningen av organer. WHO har også fordømt praksisen med å selge kroppsdeler og organer, noe som er forbudt i det meste av verden. I november 2000 erklærte World Medical Association at betaling for organer eller kroppsvev for donasjon og transplantasjon skulle bli forbudt. I Brasil er det å kjøpe og selge organer en forbrytelse som i følge en lov fra 1997 kan straffes med opp til 8 år i fengsel. I tilfelle donoren dør kan straffen bli opp til 20 år. En person som selger hans eller hennes egne organer kan få opp til 3-8 år i fengsel.

I følge den lovgivende granskningskommisjonen, politiet og de juridiske autoritetene var ressursene fra det israelske helsesystemet ”en avgjørende faktor”, som tillot nettverket å fungere og det nødvendige forholdet som skulle til for massiv trafikk. Organtrafikk krever enorme finansielle og tekniske resurser, ettersom problemene relatert til forholdet mellom donor og mottaker og på grunn av at transplantasjon ikke kan bli utført i et hvilket som helst hospital.

Fire år siden stanset Moldova en blomstrende babyadopsjonshandel på grunn av frykt for at noen skulle stjele organer. I følge Haaretz utforsker Romania lignende anklager i Israel og har stanset tillatelse til å adoptere romanske babier for dusinvis av par. For få dager siden sto det i Haartez at romanske autoriteter ser på mulige bånd mellom israelske adopsjonsbyråer og en illegal global konspirasjon som går ut på salg av organer for transplantasjon. Den romanske ambassaden i  Israel har spurt og mottok fra Arbeids- og sosialaffære ministeriet en liste over alle barn født i Romania, som har blitt brakt til Israel via adopsjon i de siste årene. Man ønsker å finne ut om alle barna kom til Israel med alle sine organer inntakt. Granskningen var en del av en bredere etterforskning som involverer romenske barn sendt til Italia og USA. I følge Haaretz har noen israelske leger vært involvert i illegal nyretransplantasjon og salg av menneskelige egg i Tyrkia, Romania og andre land i Øst Europa, hvor mange israelere, sammen med sine israelske leger, drar til på såkalt organturisme for å utføre transplantasjon.

I følge Huffington Post resulterte en nylig opprulling av en korrupsjonssirkel i New Jersey til at 44 mennesker, inkludert statslovgivere, regjeringsoffiserer og flere rabbier, ble arrestert og tiltalt for å drive en internasjonal pengevasking svindelforetagende som trafikkerte menneskeorganer. Dette førte til at Israel igjen har kommet i søkelyset når det kommer til organtransplantasjoner. I følge Scheper-Hughes var Levi-Yitchak Rosenbaum involvert i illegal organtrafikk gjennom besøk til utlandet for der å enten tvinge eller mislede folk til å komme til New York, hvor de ville bli betalt 10.000 dollar for en nyre som kunne bli solgt for mellom 160.000-200.000 dollar. I følge henne ble transplantasjoner av solgte organer utført ved Mount Sinai Medical Center i New Jersey og Albert Einstein Medical Center i Filadelfia.

New Jersey har aldri manglet korrupsjonsskandaler, men den som utfoldet seg i sommer var overraskende selv for standardene til den stat som inspirerte filmserien The Sopranos. New Yersey har nå blitt en base for Kosher Nostra’ og Mossad aktivitet. Blant annet har Levy-Izhak Rosenbaum blitt anklagd for å ha stjålet og transportert menneskeorganer. FBI brukte et konfidensielt vitne for å identifisere et antall syriske jødiske rabbier som brukte synagoger og yeshivas som pengevask fronter for illegalt salg av organer.

På tross av økende bevissthet rundt internasjonal organhandelsindustri er ikke denne bra forstått på grunn av mangel på informasjon og dens utbredte karakter. I følge World Health Organization (WHO) har jakten på organer økt rundt om i verden på grunn av en økning i nyresykdommer og mangel på sådanne. Verden rundt venter stadig flere fortvilte mennesker på livsnødvendige transplantasjoner. Det er prekær mangel på egnede organer enten det gjelder nyrer lever lunger hjerter mm. Bare i USA ligger om lag åtti tusen i kø og antallet som dør mens de venter er minst fem tusen i året. I Norge har det i de senere år vært i gjennomsnitt 2-300 i tilsvarende køer og ifølge Stiftelsen Organdonasjon dør det fortsatt mange på venteliste også her i landet. Kun 10 prosent av det globale behovet ble møtt i 2005. Som et resultat har illegal nyrehandel økt enormt over de siste årene med et utstrakt illegalt antall nyretransplantasjoner ukjent selv for WHO.

“Del av løsningen er å gå vekk fra den tro at om at det kun er myter” sa Scheper-Hughes, som hevder at et lavt anslag setter antallet trafikkerte nyrer til 15.000 hvert år. Utover Israel er Egypt, Brasil, Sør Afrika, Indonesia, India og Irak, hvor det i etterkant av invasjonen har blitt skapt et blomstrende marked, noen av de største spillerne i dette spillet. Organtrafikk er illegalt i alle disse landene, men krig og nød gir grobunn for denne slags aktiviteter. På internasjonale nettsteder finnes en rekke tilbud om transplantasjoner. Det er særlig land som India Kina Filippinene Nigeria Pakistan Tyrkia Moldova og Mexico som går igjen.

Generelt tjener selgeren mellom 2000-6000 dollar for en nyre. Omkring 1000 dollar er hva en inder eller en afrikaner kan få for en sund nyre på den globale markedsplassen for organer. En filippiner kan få litt mer, 1.300 dollar. Høres det ut som en nyre fra Romania eller Moldova er bedre, ja, så kan den fås for 2.700 dollar. I den dyrere ende finner vi nyrer fra Tyrkia og Peru til 10.000 dollar stykket. Aller dyrest er, naturligvis, nyrer fra USA og Europa. 30.000 dollar skulle være markedsprisen på en god, amerikansk nyre, mens en tysk kan bli solgt for 40.000 euro. Det billigste stedet å få tak i menneskeorganer nå er i følge Scheper-Hughes Irak. Dette på grunn av at sanksjoner og krig har ført til enorm stor fattigdom.

Fattigdom og korrupsjon er årsaker til at selgere gir fra seg deres organer ettersom de fleste donorer ser det som den eneste muligheten for å tjene penger. Uvitende på alle riskene involvert finner donorene seg ofte kun i enda verre tilstand enn før operasjonen, og med få eller ingen penger igjen til å leve for. De fleste kjøpere, som har måttet vente på transplantasjon i måneder, presses syke mennesker, som leter etter muligheter for å overleve, til å begå illegale handlinger av sitt desperate behov. I sin og frustrasjon og fortvilelse tyr til tilbud om organreiser. Ofte blir de fortalt at de menn og kvinner som de kjøper fra er friske og i god form. I noen deler av India bruker fattige deres nyrer som gjeldssikkerhet for lån av penger. Lawrence Cohen, UC Berkeley professor i antropologi, har dokumentert at nyrer i regionen ofte blir solgt til rike mennesker i Sri Lanka, Bangladesh, Gulf statene, Storbritannia og USA. I følge ham solgte flesteparten av dem deres nyrer for å betale lån, men var tilbake i gjeld kort tid senere.

Det finnes mange tragiske skildringer av donorenes skjebne. Fattige mennesker drar fra Moldova til Tyrkia i den tro at de skal få arbeid. Men det viser seg at den såkalte jobben består i være donor. I media har det vært rapportert at fattige barn blant annet fra Russland er blitt kidnappet for å selges som donorer. Andre er blitt innlagt på sykehus og istedenfor å få behandling som foreskrevet er de blitt utsatt for grotesk organtyveri. Vi har nok bare sett toppen av isfjellet når det gjelder mafiastyrt organtrafikk.

Vi ser det samme mønsteret som under den gamle kolonialismen. Det er rike menn svært få kvinner – i vestlige land som USA, Canada, Australia, Tyskland, Israel, Storbritannia og Italia som benytter seg av mulighetene til handel med organer. De kjøper ikke organer i vestlige land som USA hvor det er forbud mot slikt kjøp og salg, men i land hvor det er tillatt. I dag er det omkring 60.000 europeere som står på venteliste for å få en ny nyre eller lever. Når mangelen på organer i EU er så stor er det stor risiko for at det allerede illegale markedet for organhandel blir mer omfattende, noe som gjør det viktig å komme al form for organturisme til livs.

Ettersom suksessen av organtransplantasjon øker blir gapet mellom forsyningen og etterspørselen for organer større. 15-30 prosent av pasienter i Europa dør mens de venter på grunn av den store mangelen. Internasjonale forbryterorganisasjoner har identifisert dette lukrative gapet og satt press på folk som befinner seg i ekstrem fattigdom. I følge Scheper-Hughes: ”Hva vi har nå er at folk reiser over det hele og får tak i konstruksjonsarbeidere og illegale, udokumenterte arbeidere, som kun forsvinner; De ender opp i desperate situasjoner og fattigdom uten medisinsk tilsyn og en høyere risiko for å bli syke.”

Handel med organer er brudd på menneskerettighetene ettersom en slik handel kan bli sett på som en form for menneskehandel. Vår tids kannibalisme kaller Scheper-Hughes den omfattende handelen med organer. Mens det for ti år siden først og fremst var folk fra de arabiske landene som i stort antall reiste til Bombay, Calcutta og Delhi for å kjøpe en nyre av fattige indere eksisterer det nå ifølge Scheper-Hughes en velorganisert handel over store deler av verden på tross av at handel med organer er imot god legeetikk og fordømmes av så vell regjeringer som humanitære organisasjoner og leger i størstedelen av verden.

Den kinesiske regjering vil nå begrense antallet organtransplantasjoner til utlendinger. Årsaken er at mange hospitaler heller selger ettertraktede organer til rike utenlandske gjester enn til fattige kinesere. Hvert år behøver to millioner kinesere organtransplantasjon, men mangelen på organer gjør at kun 20.000 blir operert. Gjennom å stoppe den såkalte organturismen håper regimet i Peking å vaske bort Kinas rykte som skruppelløs fri kapitalistisk markedsplass for organhandel. De organer som har dukket opp til salg på det frie marked er fremfor alt kommet fra henrettede fanger, og da ikke aller minst torturerte Falun Gong fanger.

I India, som i flere år har vært kjent som Nyrenes varehus og Den store organbasar og som har fungert som et av de største sentrene for nyretransplantasjoner i verden, er det økende motstand mot organturismen. Det er lave kostnader og nærmest ubegrenset tilgang. Kun tre av delstatene har vedtatt et forbud mot salg av organer. Dette på tross av at WHO har uttrykt stor bekymring over situasjonen og har oppfordret alle land til å forby handel med organer. Tidligere i år brakte Aftenposten informasjon om pakistaneren Mohammed Iqbal, som sto overfor et forferdelig valg: Han måtte enten donere bort en nyre eller selge sine egne barn. Den fattige mannen står i gjeld til sin husvert, som nå krever tilbakebetaling av det han skylder. For å få penger blir han nå derfor tvunget til å donere bort en nyre. Dagbladet skrev om dansken Jim Jarlmann, som hadde ventet på ny nyre i seks år da han reiste til Pakistan og kjøpte seg en. Han betalte 180.000 kroner. Donoren fikk bare 9.000.

Det man kan gjøre for å endre situasjonen er å sette inn tiltak som fjerner grunnlaget for organturismen. Dette gjennom først og fremst å innføre mye mer omfattende måter å rekruttere donorer på. Spørsmålet om samtykke til at ens organer etter at det er slått fast at en er hjernedød – kan benyttes til å redde andre bør stilles oss alle på flere tidspunkter i livet. Her gjelder det å finne egnede former og gi forsvarlig informasjon. Dette kan for eksempel bli en del av fastlegenes rutiner. Deretter bør vi satse på den mest framtidsrettede løsningen: Å utvikle egnede organer fra stamceller som kan bli til alle slags celletyper i kroppen vår. De vil også kunne injiseres for å istandsette delvis ødelagte organer. Her har forskningen kommet et godt stykke videre de siste årene og det pågår store satsinger i blant annet California, Spania, Storbritannia og Sverige. I Norge har den borgerlige regjeringen forbudt dette, noe man bør endre så snart som mulig.

Generelt:

Wikipedia: Organ Theft

Wikipedia: Organ Transplant

HowStuffWorks: How Organ Transplants Work

International traffic in human organs

Toward Freedom – Organ Snatchers

The Organ Trade: A Global Black Market

Illegal Organ Trafficking Poses A Global Problem

Trafficking in organs in Europe

Israel

”There is an old Jewish joke that tells the story of a dying Jewish merchant who calls his son to his sickbed just before he perishes. He tells him, “Listen to me Moisha’le, life is not just about money… you can also do gold and diamonds.”

Dissident Voice: The IDF – Israel’s Organ Grinder

”Earlier this week, the Sweden’s biggest daily, Aftonbladet, published an article that suggested Israeli military troops killed young Palestinians and stole their organs. The man who penned the article, Swedish photographer and journalist Donald Bostrom, claims he witnessed such an incident himself in the early 1990s. The article has attracted a great amount of international attraction and sparked an intense media debate in Sweden as well as outside. Israel has responded with fury over the piece, accusing Sweden of publishing a “blood libel against Jews” and demanding that national authorities officially condemn the article.”

Israel Claims Swedish Press Committing ”Blood Libel” over Organ Theft Allegations

Høyesterettsdommer Elyakim Rubinstein beordret politi å lansere en forskning mot professor Yehuda Hiss, landets ledende patolog og direktør ved Abu Kabir Forensic Institute, som blir anklagd for en lang liste anklager, og da ikke minst illegal salg av og handel i organer og kroppsdeler som blir fjernet fra avdødde personer uten tillatelse, samt det å sette tilbake falske organer, slik som toalettpapirruller og metalltråd for på den måten å fylle tomrommene i kroppen og skjule tyveriet, i returnerte kropper. En ransakning av instituttet fant store forsyninger av lagrede organer tatt ulovelig fra soldaters kropper. Over årene har lederne av instituttet gitt flere tusen organer til forskning uten tillatelse, mens man har opprettholdt et lager av illegale organer. Det har i enighet med de avdødes familier blitt besluttet at graver vil bli åpnet og organene begravd sammen med levningene av hver soldat involvert.

Israel har tilstått at doktorer ved Abu Kabir hadde stjålet vitale organer av tre palestinske tenåringer drept av IDF. Den israelske helseminister Nessim Dahhan sa på et svar på et spørsmål fra et arabisk medlem av Knesset, Ahmed Teibi, at han ikke kunne nekte for at organer fra palestinsk ungdom og barn drept av IDF ble tatt ut for transplantasjon eller vitenskapelig forskning. Teibi skal selv ha mottatt bevis på at israelske doktorer ved instituttet stjal slike vitale organer som hjerte, nyrer og lever fra palestinere drept av IDF i Gaza og Vestbredden. Israelske autoriteter beholder normalt kroppene til drepte palestinere i noen dager uten noen forklaring.

Den svenske avisen Aftonbladet hevder nå i artikkelen Våre sønner plyndres for sine organer, som også siterer den nylige arresten av en New York rabbi beskyldt for å drive trafikk i menneskeorganer, at israelske patologer har fjernet og plyndret kroppsdeler og indre organer fra palestinske krigsofre for å bøte på Israels enorme kø av folk som venter på å få transplantert nye organer uten tillatelse.

Tusener av palestinske sivile har blitt drept av israelske styrker via massakre, etnisk rensing, bruk av hvit fosfor mot sivile, massehenrettelser, tortur, bombing av flyktningleire osv. Dette kan forklare forklare hvorfor skadde og drepte i mange tilfeller blir tatt til medisinske fasiliteter og returnert kun for å bli begravd umiddelbart uten å forklare hvorfor deres kropper ble åpnet “for autopsi” og sydd sammen igjen med manglende organer.

«The reporter Donald Bostrom, Aftonbladet claim that Levy Rosenbaum, a Jewish resident of New York Brooklyn, is involved in human organ trafficking.Bostrom stated that nearly half of kidney transplants conducted in Israel since 2000 were illegally purchased from Latin America, Turkey and Eastern Europe.The reporter also claimed that Israel’s Foreign Ministry is aware of the illegal trade but acted against it.Rosenbaum was arrested in July after he told an undercover FBI agent that he is a “match maker”, the agent was taping him while posing as a customer. Later on, Rabbis and elected officials were arrested in New Jersey for human organ trafficking.Rosenbaum said that he buys bodies from poor families in Israel for $10.000 and would then sell the organs to patients in the United States for $160.000.In its report the Aftonbladet newspaper noted that Israel is the only Western state that does not condemn illegal organ trade, and fails to take any legal action against the doctors and persons involved in it.»

Anklagen, samt et svensk krav om at det hele må granskes, har utløst en diplomatisk krise av dimensjoner mellom de to landene. ”Vi krever og forventer en formell fordømmelse fra den svenske regjeringen”, sa Israels statsminister Benjamin Netanyahu i en tale under en regjeringssamling.

Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt har svart tilbake at Israel ikke kan vente seg noen fordømmelse av artikkelen ettersom dette ville være et brudd mot ytrings- og pressefriheten. ”Det er viktig for meg å si at man ikke kan henvende seg til den svenske regjeringen og be den bryte med den svenske grunnloven”, sier han. ”Fra noen hold i Israel har det kommet ønsker om at vi skal gå offentlig ut og beklage og ta avstand fra denne artikkelen, eller sågar gripe inn for å stoppe den. Men slik fungerer ikke vårt land – og slik skal det heller ikke fungere”, legger han til. Den israelske avisen The Jerusalem Post skriver at Bildt har sagt at han forstår hvorfor artikkelenen skaper de sterke israelske reaksjonene, men legger til at grunnleggende verdier i samfunnet best vernes av fri diskusjon.

Sveriges ambassadør til Israel, Elisabet Borsiin Bonnier, har beklaget den såkalte antisemittiske artikkelen i Aftonbladet. Men utenriksdepartementet i Stockholm har tatt avstand fra Bonniers beklagelse, og dette får den israelske høyrevridde utenriksministeren Avigdor Lieberman, som mener det er sterkt beklagelig at svensk UD ikke griper inn mot den omstridte avisartikkelen og sammenligner den med gamle antisemittiske løgner, som at jøder ofrer kristne barn i ritualdrap for å få tilgang til barnas blod, til å reagere knallhardt mot sin svenske kollega. ”Fordøm artikkelen, ellers kastes en meget lang skygge over alle politiske og diplomatiske relasjoner mellom vår to land”, sa en talsmann for Lieberman til Sveriges utenriksminister Carl Bildt.

Lieberman har ført en tirade mot den svenske utenriksministeren og minnet ham om den rollen landet spilte under Andre verdenskrig. ”Det minner oss om Sveriges opptreden under andre verdenskrig, da svenskene heller ikke grep inn (mot jødeutryddelsene). Pressefrihet betyr at man skal offentliggjøre sannheten og ikke løgner”, framholder den israelske utenriksministeren. Men svensk UDs talsmann Anders Jörle gjør det klart at det ikke er departementets oppgave å bestemme hva som skal stå på trykk i avisene. ”Departementet driver ingen sensur av artikler i svensk presse”, fastslår Jörle.

Lieberman kritiserte tidligere i år utenriksminister Jonas Gahr Støre og 150-års jubileet for Knut Hamsun. ”Jeg ble forbløffet over at Norge har avgjort å markere 150-årsdagen til Knut Hamsun, som var en nazi-beundrer. Han ga litteraturprisen han vant i 1943 til Josef Goebbels og hyllet i en nekreolog Hitler som en ”kriger for menneskeheten”, sa Lieberman til en gruppe studenter på universitetet Ariel i Israel, ifølge Haaretz, som skriver at markeringen har fått kritikk både i Israel og av jødiske organisasjoner, og nå også av Den internasjonale Raoul Wallenberg-stiftelsen. Den Internasjonale Raoul Wallenberg-stiftelsen gikk i VG i juli til knallhardt angrep på dronning Sonja for hennes hyllest av Knut Hamsun. I et brev sendt direkte til det norske slott fredag, refset den anerkjente stiftelsen kongehuset – og i særdeleshet Dronningen.

I en pressemelding fra utenriksdepartementet publisert i juli forklarte UD sitt standpunkt om markeringen av Knut Hamsun. I uttalelsen la departementet vekt på at markeringen er en hyllest av forfatteren Hamsun, men at de mørkere sidene av forfatterens liv også blir tatt opp under markeringen, noe Israel kunne tolerere. ”Norske regjeringer har tatt et helt klart standpunkt mot nazi-ideologien og de skrekkelige resultatene den førte til. De har tatt et like klart standpunkt mot anti-semittisme og rasisme”, sto det.

Lieberman tok seg også tid til å refse sin norske kollega Jonas Gahr Støre og hans opptreden under Irans president Mahmoud Ahmadinejads tale på FNs Durban II-konferanse mot rasisme i april i år. ”Den norske representanten var blant de få som ikke gikk ut. I dag forstår jeg at det ikke er en tilfeldighet. Hvor langt er det mulig å gå?”, spurte Lieberman. Støre forklarte i etterkant av talen til den iranske presidenten at han ble sittende fordi han hadde blitt oppfordret av andre europeiske land om å ta til motmæle.
”Det er opp til norske myndigheter å stanse denne rettferdiggjøringen av nazismen og leve opp til de standarder verden forventer. Hvis ikke, må Norge leve med konsekvensene av denne uakseptable oppførselen”, sa Nicholas Tozer, en av de 15 styremedlemmene i stiftelsen.” I et protestbrev tilsluttet Tozer seg til kritikken fra fremstående bekjempere av antisemittisme, som mener Norge skader arbeidet med å fremme kunnskap om folkemordet på europeiske jøder under andre verdenskrig.
Også Israels tidligere ambassadør i Sverige, Zvi Mazel, som i 2004 ble verdenskjent for å ha gått til angrep på et svensk kunstverk, som han mente glorifiserte palestinske selvmordsbombere, går hardt ut mot Aftonbladet og resten av den svenske pressen. ”Det finnes ingen pressefrihet i Sverige. Det er en illusjon”, siterer Aftonbladet ham på. ”85 prosent av avisene som gis ut i Sverige, både de lokale og de riksdekkende, eies av partier på venstresiden. Spesielt Socialdemokraterna og fagforeningene. Og helt siden Olof Palmes tid på 60-tallet har de kommet med ustanselige angrep. De slenger skitt på Israel.” Men dette er imidlertid ikke første gang han har gått til angrep på svensk presse. Noen dager etter at han gikk til angrep på det nevnte kunstverket sa han til Svenska Dagbladet at det daglig ble oppfordret til å drepe jøder i svenske medier. Hans kone Michelle Mazel har nå gått ut i den israelske avisen Jerusalem Post med et innlegg hvor hun sier at Aftonbladet-artikkelen er et eksempel på misbruk av ytringsfriheten.
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, mener at den svenske regjeringen har gjort rett i å ikke fordømme artikkelen. ”Jeg er glad for at den svenske regjeringen har opptrådt som den har gjort. En regjering i et fritt og demokratisk samfunn har ingenting med å fordømme sin egen eller andre frie land sin presse”, sier han til Dagbladet.no, og sier at Aftonbladet med artikkelen, så fremt opplysningene som kommer frem i den er riktige, har ivaretatt pressens grunnprinsipper. ”En fri presse har tre oppgaver: Å formidle informasjon, å avdekke kritikkverdige forhold, som kanskje er det aller viktigste, og å ta standpunkt. Den svenske regjeringen har rett til å kreve at Aftonbladet har sjekket og dobbeltsjekket at opplysningene som kommer frem stemmer, men det er også det. Aftonbladet er selv ansvarlige for å beklage artikkelen dersom det viser seg at opplysningene ikke holder vann.”

Kokkvold, som blant annet sier ”Dette er utidig og viser at den israelske regjering ikke har full oversikt over hva som er pressens oppgave og regjeringens oppgave i forhold til den. I et fritt samfunn har regjeringen som oppgave å forsvare den frie presse”, mener med andre ord at den israelske regjeringen ikke har noen rett til å kreve at Sveriges regjering fordømmer artikkelen. Han forstår imidlertid at artikkelen ikke blir godt mottatt i Israel. ”Det er høyst legitimt at den israelske regjeringen raser, men de kan likevel ikke kreve at den svenske regjeringen skal ta avstand fra artikkelen”, sier han.
I Israel har statsminister Ehud Barak bedt om en juridisk vurdering for å utrede om man kan stemme for retten journalisten som skrev artikkelen i Aftonbladet, Donald Boström, som hevder at behovet for organer er stort i Israel og at det har pågått en omfattende ulovlig organhandel over lengre tid. ”Det skjer med myndighetenes samtykke, og framtredende leger på store sykehus deltar”, tilføyer han.

Da den kristne avisen Magazinet trykket Muhammed-karikaturene, tegninger som viste profeten Muhammed med en bombe i turbanen, i januar 2006 var det visstnok fordi ytringsfriheten vår var truet. Det var i følge avisen en plikt å trykke det noen forsøkte å hindre skulle bli trykket: ”Jeg mener at ytringsfriheten er under press, og dette er en viktig debatt som må på bordet”, hevdet redaktør Vebjørn K. Selbekk, som mente det var viktig å sette søkelyset på det han hevdet var muslimske ”voldstrusler mot ytringsfriheten.” I følge ham handlet det om å ”prøve å kjempe mot den snikinnskrenkning av ytringsfriheten.”

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund, som støttet Magazinets redaktør i denne saken, uttalte at ”Det er en måte å markere den frie ytring på. Publikum og lesere har dessuten hørt om disse tegningene fra før, og da er det greit at de får se hvordan de ser ut”, sa Kokkvold til Magazinet, og la til at ”Vi burde kanskje presse Islamsk Råd til å kurse sine medlemmer i ytringsfrihet, som er en forutsetning for et demokratisk liv.”

Ifølge Oddbjørn Leirvik, førsteamanuensis i interreligiøse studier ved UiO, var det hele en overlagt fornærmelse som rammet mange muslimer. Feilen som ble begått var at det ble gitt et inntrykk av dette var en trussel fra muslimer flest mot ytringsfriheten, og så svarte man på det ved å fornærme alle muslimer. I følge ham finnes muslimer i Europa som truer ytringsfriheten, men kun i små grupper. ”Jeg er enig i at ytringsfriheten må forsvares, men den kan bare fungere hvis alle aktører pålegges et minstemål av anstendighet”, hevdet Leirvik, som samtidig hevdet at norske muslimer ikke hadde forsøkt å begrense den norske ytringsfriheten.

Ikhlaq Ahmad, talsmann i Islamic Cultural Centre på Tøyen i Oslo, sa i et intervju med Dagbladet.no at man jobber for å bygge bro mellom kulturer og religioner og bygge forståelse og at de ikke vil foreta seg noe i sakens anledning, men at de sørget over det som hadde skjedd ettersom det er en klar tradisjon at man ikke trykker bilder av profeten, og en klar og tydelig oppfatning blant muslimer at det bør man ikke gjøre, og det mens man feiret at pilgrimsferden Hajj hadde begynt. At norske muslimer skulle representere en voldelig trussel mot ytringsfriheten stiller han seg uforstående til.

Tegningene hadde skapt debatt i Danmark og det hadde kommet reaksjoner også fra muslimer langt utenfor Danmarks grenser. Flere muslimske land, med Egypt i spissen, hadde engasjert seg i saken og lagt press på danske myndigheter for å få avisen straffet for det de mente var en fornærmelse av Islam. Det kom krav fra flere muslimske land om at det offisielle Norge måtte beklage. Utenriksminister Jonas Gahr Støre var ikke særlig stødig på hånden i starten, men til slutt var alle tilsynelatende enige om at statsledere ikke har noe med å beklage hva aviser skriver eller publiserer bilder av. En fri presse kan ikke instrueres eller sensureres av utenforstående, var den åpenbare konklusjonen som enkelte trengte litt tid på å komme fram til og kommunisere.

De som med en gang var tydeligst på at den minste lille tvetydighet fra Støre ville være en skandale, var Fremskrittspartiet. Resten av opposisjonen sa seg ganske enig. Avisen Dagen (nå fusjonert med Magazinet) la seg også på denne linjen. Den som etter min mening var klarest i sitt budskap, var den utmerkede generalsekretæren i Presseforbundet, Per Edgar Kokkvold, som med sine tale- og skrivegaver virkelig satte på plass dem som forkynte en slags gyllen middelvei mellom ytringsfrihet og religionsdialog i møte med totalitære stater.

Magazinets sjefredaktør, Odd Sverre Hove, støtter nå Israels krav om offisiell beklagelse og sier i avisen Magazinet at han er rystet over Sveriges utenriksminister Carl Bildts håndtering av saken og at ”Han gir uttrykk for at ytringsfriheten er enveiskjørt. Aftonbladet har rett til å ytre seg, men det har Sveriges utenriksminister også. Han burde ta til motmæle og tilbakevise avisens kritikk av Israel. Slik Bildt opptrer nå, er han helt på jordet.”

Hove mener den svenske utenriksministeren bør beklage påstandene om at israelske soldater selger organer fra drepte palestinere. På spørsmål om Sveriges utenriksminister har noe med hva Aftonbladet trykker å gjøre sier han at ”Han har en enorm stor betydning når det gjelder å signalisere avstand til jødehat. Jeg mener saken i Aftonbladet er åpenbar antisemittisme og at kildegrunnlaget er syltynt.” I følge skal ikke ytringsfriheten misbrukes til å spre antisemittisme og at det er utenriksministerens oppgave å sikre at jødehat ikke får gå upåaktet hen.

Boström beskriver blant annet hvordan en navngitt 19 år gammel palestinsk gutt skal ha blitt utsatt for organtyveri av israelske soldater i 1992. I en artikkel i Magazinet skrev Hove på lederplass at ”Boström skriver så makabert detaljert (og kildemessig dypt anfektbart) om de forskjellige kulenes treff i den 19 år gamle kroppen at han selv burde ha vært i stand til å spørre om det overhodet kunne finnes uskadde indre organer igjen å ”stjele”. Hele artikkelen oser at ukritisk etterplaprerjournalistikk.” Men bør ikke prinsippet om ytringsfrihet gjelde uansett, selv når innholdet i ytringen regnes som kontroversielt?

I sin iver etter å logre halen for Israel ser Magzinet ut til å glemme et viktig prinsipp om pressefrihet – at den er uavhengig og fri. Under striden om karikaturtegningene først publisert i de danske avisene Jyllands-posten, Politiken og Berlingske Tidende var tonen noe annerledes. Da ble Støre kritisert for å ikke ta et klart standpunkt i saken. Senere valgte Støre å stå lojalt på rettighetene til Magazinet. Dette viser oss at det ikke er prinsippet som er så viktig, men hvem slike artikler rammer. Muslimer må tåle såpass, men jøder skal forskånes fra slike meninger.

Dette henger ikke på greip. Da det ble avkrevd av vår utenriksminister å ta avstand fra muslimhets og blasfemi så ble dette kontant avvist. Til stor lettelse for Vebjørn Selbekk og Kristen-Norge. Nå skal vi altså gjøre det motsatte? Nøyaktig de samme argumentene som Hove nå bruker kan benyttes for å kritisere gjengivelsen av Muhammed-karikaturene. Dette er med andre ord det endelige beviset på at Dag Solstad hadde rett: I et essay i Samtiden skrev han at Muhammed karikaturstriden var en usedvanlig pløsete, kristen pøbelstrek. Muhammed-karikaturene handlet aldri om ytringsfrihet. Det handlet om å provosere muslimer. Og på den måten å sikre egen vekst.

Egentlig burde jo Magazinet og dets like, slik som Selbekk og Kokkvold, som støtter de svenske myndighetene med klar referanse til det han selv opplevde i forbindelse med striden rundt Muhammed-karikaturene, nå gjør, selv gå i bresjen for også kristenprovoserende stoff om det virkelig var ytringsfrihetens kår som var dets agenda. Men det var det jo aldri. Lars Gule, Kokkvold og Selbekk fungerte som nyttige idioter i den påfølgende, helt unødvendige, krigen om ytringsfrihet, for folk vil til evig tid få drapstrusler for sine ytringer av galninger. Vi behøver ikke å være pompøst bekymret for ytringsfriheten av den grunn. Vi bør ikke være så bevisstløse i vår beslutning om å dele ut roperter og talerstol til rasistiske ytringer slik Magazinets redaktør gjorde.

Magazinets redaktør hisset seg voldsomt opp over regjeringen og utenriksminister Jonas Gahr Støre for det han oppfattet som en beklagelse av denne karikaturtrykkingen.” Nå krever den samme avisen Magazinet at den svenske regjeringen ber om unnskyldning for en artikkel trykket i en svensk avis.

Partiet FrP og FrPs innvandringspolitiske talsmann, Per Willy Amundsen, ytret flere ganger sin mening om saken og oppfordret norsk presse til å stå opp for ytringsfriheten ved å trykke Muhammed-karikaturene. I følge Amundsen var det ”skremmende å se hvordan store deler av norske medier bevisst unnlater å trykke Muhammed-karikaturer.”

I følge Amundsen, som hevdet at norsk presse opptrådte feigt mens det stormet som verst rundt Muhammed-karikaturene i 2006: ”Jeg ble flau på Norges vegne da regjeringen med Jonas Gahr Støre i spissen i 2006 var mer opptatt av å blidgjøre totalitære regimer enn å forsvare pressefriheten. Dette er ikke verdier vi forhandler bort for å tekkes ekstremister.” I følge Amundsen skulle norske myndigheter ”forsvare aviser som uredd står opp mot undertrykkende ideologier.” ”Nå må de stå opp for sin drapstruede kollega i Danmark og vise at ytringsfriheten også gjelder i Norge”, sa han, og la til at ”Fundamentalistene som ikke trives med friheten i Norge kan når som helst melde flytting til muslimske land som Saudi-Arabia eller Iran.”

Amundsen, som oppfordret norsk presse til å stå opp for ytringsfriheten, bør nå gå ut og kreve at norske aviser trykker den Israel-kritiske artikkelen som Magazinet ønsker at den svenske regjering skal beklage, at Magazinets redaktør flytter til Israel og at Israel er en ekstremiststat som krever beklagelse av det offisielle Sverige for en sak trykket i en svensk avis.

”Vi velger å vise vår avsky for de truslene som er framsatt mot den danske tegneren Kurt Westergaard gjennom det vi skriver om saken i avisen, heller enn å gjøre det på en måte som åpenbart oppleves som en fornærmelse av mange”, sa VGs sjefredaktør Bernt Olufsen til Fagbladet. Kanskje VG nå kan støtte opp om Aftonbladets Boström?

Spørsmålet nå er hvor langt den opphetede krisen vil gå. Det får vi sannsynligvis snart greie på når den svenske utenriksministeren om to uker etter planen skal på statsbesøk til landet. I går antydet den israelske handelsminister ifølge Aftonbladet at besøket kunne bli innstilt som følge av krisen. Det vil i så fall mest sannsynlig forverre krisen ytterligere. ”Den som er uvillig til å fordømme slike historier kan betraktes som uønsket i Israel”, skal Yuval Steinitz ha sagt. Israel, som nekter for at det er tilfelle at israelske patologer stjeler kroppsorganer, bør, hvis det har seg slik at de ikke har noe å skjule, svare på den svenske regjerings krav ved å tillate en uavhengig internasjonal kommisjon å forske på saken.

Stadig flere setter nå spørsmålstegn på om Israel kan kalles for et demokrati slik som det hevdes både fra sentrum og høyresiden i norsk politikk (og kristenliv), hvor vi i alle år har blitt servert påstander om at Israel er en demokratisk oase, omringet av arabiske røverstater der menneskerettigheter og ytringsfrihet ikke gjelder. Men da krigen raste i Gaza i vinter ble de fleste pressefolk nektet innreise, noe som fra israelsk hold ble hevdet at skyldtes sikkerhetsgrunner. Nå vil de forsøke å stenge for ytringsfriheten i Sverige. Spørsmålet er hvor vidt et land som forlanger statlig sensur av andre lands aviser fortjener å kalles demokrati. Eller gjelder det egne regler for Israel også på dette feltet?

Skulle likt å se en lignende vinkling på en lederartikkel i Magazinet eller en annen norsk avis dersom det var Iran som krevde en vestlig journalists hode på et fat.


YouTube: Rabbis Selling Human Organs, Kidney

YouTube: Jews, Politicians, Busted Selling Human Organs on the Black Market

YouTube: Eight Israelis Charged with Trafficking Human Organs

YouTube: Merchants of Death

Israel

Haaretz: Top Sweden newspaper says IDF kills Palestinians for their organs

Israeli crimes in broad day light

Organ Traffic in Israel

IDF Kills Palestinians to Steal Organs for Transplants

Israel Harvesting Palestinian Organs?

Rosenbaum Arrest Exposes Worldwide Organ Smuggling Mafia

organ

organs_090803_mn

organrabbi-420x0

organAP_BlackMarket_Kidneys

organTrafficking.10952135

organtrafficking_english

Advertisements

2 kommentar to “Høsting av organer, Israel og ytringsfriheten”

  1. […] Høsting av organer, Israel og ytringsfriheten […]

  2. […] Høsting av organer, Israel og ytringsfriheten […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: