Sørvest Asia i perspektiv

Bakgrunnen

Posted by Fredsvenn den februar 16, 2008

Folk begynte å samle seg på Youngstorget hvor Fredsinitiativet, Norges Fredsråd, Changemaker, Press og Nei til nye Nato hadde sammenkalt for demonstrasjon. Dette var dagen vi skulle demonstrere mot det såkalte uformelle NATO-toppmøtet hvor man blant annet skulle diskutere den katastrofale situasjonen i Afghanistan, hvor den NATO-ledede ISAF-operasjonen siden 2003 har sørget for at Afghan Transitional Administration (ATA), som blir ledet av den USA-vennlige Hamid Karzai, har blitt etablert. Krigen har nå byttet navn til en operasjon, men forskjellen er vanskelig å forstå ettersom man slåss mot de samme som for seks år siden og ettersom det fortsatt er sivile afghanere som ender opp med å bli skutt.

 

NATO er ikke lenger en forsvarspakt, men blitt transformert til å bli en angrepsorganisasjon viss fremste formål er å rulle ut den nye verdensorden, en orden styrt etter de rikestes ønsker og behov. NATOs aksjoner i Afghanistan og Irak endte debatten over hvorvidt NATO “ville gå ut av område eller ut av funksjon,” som hadde eksistert siden Sovjets fall og slutten på den kalde krigen. Mange var det som håpet på at NATO, som nå hadde nådd sitt mål, skulle legges ned og at den kalde krigen var endt. I følge Ian Brzezinski, den kjente geostrategiker og krigshauk Zbigniew Brzezinskis sønn, er NATO både en forsvars- og angrepspakt.

 

Norge har endret seg tilsvarende og gått fra å være et folkeforsvar til å ha et profesjonelt militære som deltar i krig langt borte fra Norges land. Nylig gikk den norske regjering med på å sende ytterligere 150 spesialsoldater til Afghanistan, noe den tidligere gikk sterkt i mot. Dette ikke aller minst for å tekke den regjerende eliten i USA, men samtidig også for å tekke verdens ledende kapitalister, også dem med tilholdssted i Norge.

USA bruker NATO også i Irak. Hele treningsopplegget for politi/militsfolk er drevet av NATO, som styrer eget militærakademi med kapasitet til rundt 1000 stykker i den grønne sonen i Bagdad. Foruten Norge er det Tyskland som gir de største bidragene til treningen. Kollaboratører trenes opp på NATOs baser i Tyskland og i Kuwait/Bahrein. England og andre NATO-land som deltar i Irak har også offiserer på akademiet i Bagdad.

 

På NATO-toppmøtet skulle Conoleezza Rice i tillegg til å ta opp den spente situasjonen i Kosovo og NATOs utvidelse på Balkan hvor kandidatlandene Kroatia, Makedonia og Albania under NATO-møtet i Riga i 2006 mottok konfirmasjon om at NATOs dør er åpen og at medlemskap kan skje i 2008, forsøke å overbevise både russere og NATO-allierte, ikke aller minst Norge, hvor politikerne allerede på forhånd er sterkt kritiske, om at et rakettskjold i Europa er lurt.

 

”USA ønsker å utelukke Russland fra stormaktenes rekker og isolere oss,” uttalte Sovjets første og siste president og nobelprisvinner i 1990 Mikhail Gorbatsjov i 1993, to år etter at han var gått av og Sovjet var oppløst. I et intervju med avisen Nezavisimaja Gazeta advarte han om at USA, bl.a. gjennom NATO, forsøkte å øke sin innflytelse over hele Øst Europa. Russland tolker NATOs utvidelse som et forsøk på å ringe inn Russland.

 

I 2006 kritiserte Putin Washington og sammenlignet USA med en sulten ulv som ”spiser og ikke hører på noen.” Om USAs planer om å bygge et rakettforsvarsskjold i det østlige Europa, trolig i Polen og Tsjekkia, to allierte av USA, uttalte Putin under den årlige Munchen konferansen i februar at ”Jeg vil ikke beskylde noen for å være aggressiv,” men sa det seriøst ville endre maktbalansen og kunne provosere et uspesifikt svar.

 

I dag er det Putin som står på det standpunkt at det internasjonale samfunn skal være et rettssamfunn, ikke basert på jungelens lov om den sterkestes rett. Dette på tross av at han av vestlige politikere karakteriseres som aggressiv. I Aftenposten den 13. februar het det bl.a. at ”Russland fremstår nå som en selvbevisst internasjonal aktør med krav om oppmerksomhet og innflytelse” og ”Etter å ha ligget nede i mange år er nå Russland tilbake på den internasjonale scene, med krav om innflytelse og respekt for sin egenart.”

 

Når NATO-toppene kom på besøk i april, var det med andre ord ikke venner av Norge som kom på besøk. De har dratt Norge med i en håpløs krig. En krig som likt et vindpust raskt kan vise seg å få økende omfang. Norge trenger ikke NATO. Norge trenger å være en uavhengig stemme i internasjonal sammenheng. Den stemmen ville lyde mer troverdig om vi sto utenfor krigsalliansen. ”Krigsforbrytere skal ikke få komme hit” uttalte Kick Leijnse fra Østersunds nettverk for global fred og demokrati, som oppfordret til debatt og mobiliserte demonstranter mot det omstridte NATO-toppmøtet i Åre, Sverige, i fjor. Også før toppmøtet i Oslo ble det mobilisert.

 

Selve forløpet

 

I forkant av demonstrasjonen mot NATO og den politikken NATO står for hadde Mimir Kristjansson, leder i Rød Ungdom, gått ut med to åpne brev som hevdet at Blitz hadde invitert folk til å bli med og lage bråk. Han hevdet at deler av Blitz-miljøet aktivt forsøkte å oppildne hverandre og aktivt rekruttere personer fra andre miljøer til opptøyer. I følge Mimir var planen først å gå til angrep på Plaza, hotellet hvor NATO-toppene møttes, med steiner, men at man etter avisoppslag om hvordan politiet skulle bruke sine ressurser, hadde planer om å lage en fest som skulle videreutvikle seg til opptøyer.

 

Foruten på denne måten å fremvise sine fordommer ga Mimir her grunnlaget for hva som senere kom til å skje. Han ga politiet en god årsak til å gyve løs på Blitz og andre som deltok i den såkalt ”uformelle” demonstrasjonen, samt fyrte opp under den endeløse diskusjonen på venstresiden vedrørende bruk av strategier. En diskusjon som gjør lite annet enn å splitte det allerede så alt for lite radikale og engasjerte miljøet som eksisterer i Oslo. Især ettersom det ikke er noen som ønsker en økende voldsskalering, noe kun politistaten vil tjene på. 

 

Politiet hadde selv ringt meg om morgenen den 24. april og forhørt seg om Blitz hadde noen planer om å gjennomføre en voldelig demonstrasjon. Jeg svarte da som nå at Blitz ikke planla å gjennomføre noen voldelig demonstrasjon, og at situasjonen så temmelig rolig ut viss alt de fryktet var Blitz, som til nød har kastet noen stein og knust noen vinduer opp gjennom deres 25 års lange historie. De feirer for tiden sitt 25 års jubileum.

 

Det å tro at Blitz vil starte en fest som senere vil gå over til å bli opptøyer er særlig naiv, især med tanke på at Blitz aldri før har gjort det. En ting jeg kan si om Blitz er at det er samfunnsengasjerte mennesker og at de er så langt fra å være en fotballmobb som det over hodet kan være mulig. De har stått for internasjonal solidaritet, noe mange setter pris på. Det eneste de ønsker er å leve i en bedre, mer harmonisk verden.           

 

Til å begynne med var det få mennesker som møtte opp på Youngstorget for å demonstrere, senere kom det flere, men det var ikke før Blitz troppet opp at det ble en stemning av ekte engasjement. De kom med trommer og flagg i svart og rødt, anarkismens kjærkomne farge, både solidaritet og frihet symbolisert i et flagg, for som Mikhail Bakunin sa så flott: ”Vi er overbevist om at frihet uten sosialisme er privilegier og urett, og at sosialisme uten frihet er slaveri og brutalitet.” Det første ser vi i dagens turbokapitalistiske verden, det sistnevnte forsvant med Sovjets fall.   

 

Bråk startet etter at den fredlige demonstrasjonen var formelt avsluttet og etter at siste appell ved parken til Akerhus festning var blitt holdt. Mens noen da tok veien hjem, var det andre som bestemte seg for å fortsette ned mot sperringene til Rådhuset for der å tromme og rope slagord slik at NATOs utenriksministere som var samlet til en middag i Rådhuset kunne høre oss. Det var jo tross alt en av grunnene til at vi var der.

 

Demonstrantene, der i blant en del fra Blitz, men også flere andre, stanset ved politisperringen som var blitt satt opp. Et par ungdommer rev i det høye gjerdet på første linje, men det var ikke noe konsentrert forsøk på å rive sperringen. Bak sto en lang rekke tungt utrustete politifolk og bak dem igjen flere vogner. Stortinget hadde innvilget en ekstrabevilgning på 42 millioner kroner over Justisdepartementets budsjett for å dekke politiets ekstrautgifter i forbindelse med møtet. Politiet hadde på tross av lav terrorrisiko iverksatt svært strenge sikkerhetstiltak for å trygge alle deltakere og involverte under NATO-toppmøtet.

Politiet responderte på tilropene med enorme mengder spraytåregass, som svir noe så enormt, på kloss hold og nærmest rett opp i folks fjes. Kun heldig at ingen kom til skade. Da demonstrasjonen begynte å trekke seg rolig tilbake, responderte politiet med mer tåregass, noe som førte til at det ble kastet noen steiner og egg. En politibil fikk en stein på tanken og det ble plantet et flagg med lang stokk i gasstanken, som en annen forsøkte å få fyr på. I realiteten var det ingen brannfare. I tillegg var det et par biler som det ble tagget på. Det hele var over på 20-40 minutter.

Men det er på veien tilbake fra demonstrasjonen at det utrolige fant sted. Alle gatene ble med ett stengt av politiets vans og store lastebiler med gitterskjold og vi ble sperret inne på et lite område. Der ble vi holdt stadig tettere sammen av politiet. Etter 20-30 minutter begynte politiet å trekke ut folk og stripse dem, noe som varte i flere timer. En del så alvorlig at det ble dårlig med blodsirkulasjon. Men vi var hele tiden rolige. Folk tryglet kun om å få dra hjem. Det hele var ikke kun nedverdigende, men en form for psykisk tortur. Til slutt var alle, inkludert en Dagbladet journalist hardhendt stripset. Resten av kvelden, 3 til 4 timer, brukte politiet på å kjøre over 260 av oss til arresten med beskjed om at vi ville få bøter.

 

Det er uvisst hvor mange demonstranter som ble alvorlig skadet. Men en god del sår etter strips, vonde armer og pustevansker, øre, nese og halsproblemer etter store mengder tåregass var det uten tvil. Jeg har vært på demonstrasjoner både i utlandet og i Norge, men denne hardhendte behandlingen tilhører heldigvis ikke normen. Flere av demonstrantene har nå blitt siktet for grov vold, men spørsmålet bør heller være hvem det var som utøvde vold. Jeg er ikke i tvil om at dette var politiet selv.

 

I utgangspunktet var alt nøye planlagt fra politiet. Det var ingen rettrettmulighet, selv om politiet ga inntrykket av at det var det. Politibiler og politilastebiler var plassert i skjul rundt området slik at det ville ha vært ”knipetang” uansett hvor man hadde trukket seg tilbake til. Politiet forsøkte og å agitere de inneklemte, men lykkes utrolig nok ikke. Det ble observert flere sivile spanere som hadde menget seg med demonstrantene på vei tilbake, om disse bidro til å pensle inn retning er uvisst. Det ble og tatt fotos og video av hendelsene, men selve filmingen av stripsingen var blokkert av politihester i sterk psykisk og fysisk smerte, mens et politihelikopter surret over området. Mange av de arresterte var unge ungdommer.

 

Senere på kvelden, da flere av de aktive blitzerne satt i politiets varetekt, brøt politiet seg inn på Blitz med hjemmel i straffeprosessloven, noe de måtte betale 40.000 kroner i bot for da de gjorde det i 1993. Hva de skal betale i bot denne gangen er ennå uvisst. Så langt har Radiorakel, verdens første kvinneradio, anmeldt saken ettersom politiet bl.a. gikk inn i arkivene deres, noe som er sjeldent, også på globalt plan.

 

Det ble funnet stein og murstein på forskjellige steder i Blitz, samt smellskudd som i følge en pressemelding fra Blitz selv var blitt tatt hånd om for å forhindre at de kom ned til byen. Kassene med stein stammer fra den tiden huset var under stadige angrep fra nazister. Politiet viste fram de samme kassene etter en razzia i 1995. De har bare ennå ikke blitt flyttet. Jeg husker selv de dagene på Blitz da vi fryktet for å bli angrepet.

 

På tross av at regjeringen går inn for at Blitz, som på mange måter har blitt en del av kulturen i Oslo, skal bestå er det nå visse partifolk innen Høyre og FrP som ønsker å stenge huset. ”Det er ikke opplagt at blitzerne får bruke Blitzhuset etter at det er pusset opp,” sa byrådsleder Erling Lae (H) i Oslo, som ønsker en ny votering og som benytter seg av de inntrufne hendelsene for å vinne stemmer for sin sak, men det er ennå et åpent spørsmål hvor vidt de vil tjene stemmer på slike holdninger?

 

Også media er med og marsjgangen blir stadig raskere, især ettersom Lae blir gitt god dekning, mens vi får høre heller lite fra Blitz. I følge TV2, som nærmest advarer familieforeldre mot Blitz, består den indre kjerne av 15 stykker, og navngir 8 stykker av dem. Dette er en kontrovers ettersom det på Blitz er flat struktur og konsensusavgjørelser som råder, men så har jo dagens samfunn det med seg dat man for en hver pris ønsker å erklære ledere, selv der hvor det ikke er noen. Det blir i tillegg sagt at Blitz brukes som våpenlager, noe som er like surrealistisk som om vi skulle ha blitt angrepet av fremmede vesener. Det er da ingen som på alvor tror at Blitz planlegger en slags revolusjon i Norge?  

 

Venstre, som i tillegg til å være opptatt av miljø- og sosialsaker og bl.a. hevder å være et parti som vil fremme det kreative og nyskapende Norge, er nå som før en sentral part når det kommer til om Blitz skal få bli eller ikke. Foreløpig står de på at Blitz skal bli, noe som henger sammen med partiets øvrige ideologi. Blitz har eksistert i 25 år og har flere ganger blitt truet, men det har hittil, til det beste for Oslo ettersom det er en vital del av bylivet og en grunnpilar av samfunnsengasjerte mennesker, bestått

 

Vi bør alle huske Jens Bjørneboes dikt Om ungdommens råskap og stille seg samme spørsmål som Bjørneboe gjorde for 50 år siden: ”Hvor får ungdommen sin råskap fra, hva slags verden overlater vi til de unge?” I følge Bjørneboe: ”Man rystes og sjokkeres og vemmes og blir berettiget harm over hvordan det står til med menneskeheten og den verden vi bor i.» Skal vi dømmes etter hva som har funnet sted i Afghanistan og Irak vil vi bli dømt til evig tid. ”Det er NATO som kaster bomber, ikke Blitz,” heter det i en pressemelding fra Blitz.

 

Putin har nå, den 27. april, etter at USA har prøvesprengt raketter i Stillehavet, truet USA med atomkrig og gjensidig ødeleggelse. Det er i realiteten det USA provoserer frem. 

Advertisements

Én kommentar to “Bakgrunnen”

  1. […] Arkivert under: Uncategorized — sjurcp @ 12:33 am Bakgrunnen Posted on February 16, 2008 by […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: