Sørvest Asia i perspektiv

Den israelsk-libanesiske konflikt

Posted by Fredsvenn den februar 11, 2008

Libanons posisjon i den israelsk-libanesiske konflikt i 2006, kjent i Libanon som Juli krigen og i Israel som den andre libanesiske krig, en 34-dagers militærkonflikt i Libanon og det nordlige Israel hovedsakelig mellom Hezbollahs paramilitære styrker og Israel Defense Forces (IDF), besto i fra første stund å tilbakevise Hezbollahs angrep og raid den 12. juli, mens man har kalt for våpenhvile og tilbaketrekking av alle israelske styrker fra libanesisk territorium.

 

 

 

Allerede dagen etter, den 13. juli, etter et krisemøte i den libanesiske regjeringen, erklærte Siniora at regjeringen ikke hadde noen kunnskap om Hezbollahs raid før det fant sted ”og tar ikke noe ansvar for, eller støtter hva som fant sted ved den internasjonale grensen.” Samme dag kritiserte det viktige libanesiske druzemedlemet av parlamentet, Walid Jumblatt, Hezbollah i et intervju med Le Figaro hvor han blant annet sa at ”Hezbollah spilte et veldig farlig spill gjennom å kidnappe de to soldatene. … Israel har trukket seg fra Libanon. Disse kidnappingene fant sted utenfor vårt lands grenser.

 

 

 

 

Hezbollah høyner konflikten, med støtte fra Iran og Syria, som i de siste årene har blitt en satellitt stat for Tehran. … Hezbollah må forklare seg for den libanesiske. … Vi trenger å bestemme hvem det er som tar avgjørelsene når det kommer til krig og fred i dette landet.” Libanon tilbakekalte samme dag sin ambassadør fra USA, etter at han på TV hadde gitt uttrykk for at Israel burde overveie et fangebytte med Hezbollah.

 

 

 

 

http://www.whatreallyhappened.com/israeli_solders.html Israel sent troops across the border into Lebanon. They then claimed the captured invaders were «kidnap victims» and launched their attacks.


Det blir hevdet at Israel allerede 4 dager før arrestasjonen av de to israelske soldatene var blitt satt i beredskap og gitt sine inaktive spionceller direktiver og teknologi til å angripe sentre og hovedkvarter til Hizbullah over hele Libanon og spesielt i Beiruts sørlige forsteder.

Israelske krigsfly bombet tre shia-forsteder med løpesedler som advarte dem om et smeretefull og hardt svar på Hezbollahs angrep og oppfordret folk om å evakuere. Deretter var helvete løs.

 

1. US government blocks cease fire.
2. US government blocks UN resolution against Israel.

3. US government rushes more jet fuel to Israel.

4. US government sends more bombs to Israel.

Saken er at Palestine Liberation Organization (PLO) etter seksdagerskrigen i 1967 foretok angrep mot Israel fra det sørlige Libanon, et område som økte i betydning etter ankomsten av PLO lederskapet og dets Fatah brigade etter at de i 1971 ble kastet ut av Jordan. I tillegg kommer at demografisk konflikt økte på grunn av den libanesiske nasjonalpakten, som delte regjeringsmakten blant de religiøse gruppene, noe som var med til å føre til den libanesiske borgerkrigen mellom 1975 og 1990. Syria begynte sin 29 år lange militære tilstedeværelse og Israel invaderte Libanon i1978, men mislyktes i å stanse de palestinske angrepene.

 

 

 

I 1982 forsøkte Israel på nytt å invadere Libanon, et angrep Israel begrunnet som et tilsvar på drapsforsøket mot Israels ambassadør til Storbritannia, Shlomo Argov, av Abu Nidal Organization (ANO), ledet av Abu Nidal, en palestinsk politisk leder og leiesoldat. Dette på tross av det faktum at det ikke var noen Abu Nidal tilstedeværelse i det sørlige Libanon og at organisasjonen var i konflikt med PLO. For som den israelske Israel Defense Forces (IDF) lederen Rafael Eitan sa: “Abu Nidal, Abu Shmidal, er alle sammen det samme.” Resultatet var at PLO ble fjernet og militsen South Lebanon Army (SLA) overtok området, mens Israel trakk seg tilbake til grenselandet i det sørlige Libanon.

 

 

 

I 1985 erklærte Hezbollah væpnet kamp for å få slutt på den israelske okkupasjonen. Da den libanesiske borgerkrigen endte og andre grupper ga fra seg våpnene, nektet Hezbollah og SLA å gi fra seg sine. Kamp med Hezbollah svekket Israel og ledet til kollaps av SLA og tidlig israelsk tilbaketrekning i 2000. Men på grunn av israelsk kontroll av Shebaa Farms regionen og libanesiske krigsfanger holdt i Israel fortsatte Hezbollah sin kamp og klarte å kidnappe soldater fra Israel, som det brukte til fangeutveksling i 2004.

 

 

 

Hezbollah kalte sitt angrep på Israel for Operation Truthful Promise etter leder Hassan Nasrallahs offentlige anmodning året før om å kidnappe israelske soldater for å bytte dem med fanger som Nasrallah hevder at Israel hadde avtalt å slippe ut. Ettersom diplomati mislyktes, var vold den eneste muligheten. Som Nasrallah erklærte: ”Ingen militær operasjon vil returnere de tilfangetatte israelske soldatene… Fangene vil ikke bli levert hvis ikke gjennom den ene eller den andre form for indirekte forhandlinger og fangeutveksling.”

 

 

 

Den 14. juli, etter en telefonsamtale mellom Siniora og Bush, kom det fra statsministerkontoret en erklæring om at “Statsminister Siniora ringte president Bush for å be ham om å bruke sin myndighet på å få Israel til å stanse sin aggresjon mot Libanon og nå frem til en helhetlig våpenhvile og løfte sin blokade.” Den neste dagen, i en TV beskjed til det libanesiske folk, og senere i et intervju med CNN, sa Siniora “Vi kaller for en øyeblikkelig våpenhvile støttet av FN.”

 

 

 

Den 16. juli hevdet den libanesiske spesialutsending til FN, Nouhad Mahmoud, at USA hindret sikkerhetsrådet i sitt forsøk på å oppnå våpenhvile ettersom USA var det eneste medlemmet av den 15-nasjonsstore FN organisasjonen som gikk imot noen form for aksjon.

 

 

 

USAs posisjon ble ytterligere konfirmert av den amerikanske statssekretæren Condoleezza Rice, som den samme dagen, da hun talte ved G8 møtet i St. Petersburg, sa at den eneste måten man kunne løse problemet på var å “ forholde seg til ekstremistene gjennom å isolere dem og sette inn moderate demokratiske stater.”

 

 

 

Den 17. juli sa den libanesiske president, Emile Lahoud, på sin side at han aldri ville ha sviktet Hezbollah og deres leder, Hassan Nasrallah. Den 21. juli sa den libanesiske forsvarsminister Elias Murr at den libanesiske hær ville kjempe imot en hver bakkeinvasjon fra Israel. Den 25. juli kalte Center for Democracy in Lebanon, en libanesisk gruppe involvert i Sederrevolusjonen, for en våpenhvile og foreslo et veikart til normalisering.

 

 

 

På Romakonferansen den 26. juli foreslo Siniora en syvpynkters fredsplan som ble kjent som Siniora Plan. Denne besto i gjensidig løslatelse av fanger, at israelske soldater skulle trekke seg tilbake til grensen og la interne flyktninger å vende tilbake, at Israel skulle trekke seg fra de okkuperte Shebaa Farms, som deretter skulle bli underlagt midlertidig FN kontroll, at den libanesiske regjeringen skulle ta kontrollen over det sørlige Libanon og at FN-styrken der skulle bli ekspandert, inkludert dets myndighet til å gripe inn, samt at våpenhvileavtalen fra 1949 skulle bli gjenopprettet og at man skulle gjenoppbygge den sørlige delen av landet.

 

 

 

Fra den 7. august inngikk 15.000 Lebanese Army soldater, som ville fylle tomrommet i det sørlige Libanon etter en israelsk tilbaketrekning før den internasjonale styrken ville være på plass, i Siniora Plan. Dette for å hindre den israelske hær å være til stede i Libanon frem til de internasjonale styrkene hadde ankommet. Planen ble støttet av Hezbollah, EU, Syria og de fleste landene i den arabiske liga, slik som Jordan, men konflikten fortsatte frem til en FN-avtalt våpenhvile var på plass den 14. august 2006, selv om den formelt endte den 8. september da Israel løftet sin marineblokade av Libanon.

Advertisements

Én kommentar to “Den israelsk-libanesiske konflikt”

  1. […] Den israelsk-libanesiske konflikt […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: