Sørvest Asia i perspektiv

PALESTINA

Posted by Fredsvenn den desember 6, 2007

 

Riktignok skyldes vestlige stormakters interesse for muslimenes områder i utgangspunktet olje, business og stormaktsønsker om strategisk posisjonering. Og Israels overgrep mot palestinere skyldes i utgangspunktet at palestinerne var så uheldige å bo i de landområder sionistene måtte stjele for å nå sine mål. Men måten de fører sin aggressive krig på, dels med nye NATO på laget, har med rasisme å gjøre. Både amerikanerne og israelerne bomber så gjerne et hus med mange familier hvis de har mistanke om at det oppholder seg en eneste motstander i huset. Det ville de aldri gjort overfor kristne europeere. Også i Latin-Amerika, med sin dominerende befolkning av europeisk avstamning, nøyer USA seg tradisjonelt med all verdens former for undergraving av styrer de ikke liker – de bomber ikke bolighus og landsbyer slik USA og Israel gjør mot muslimer.

 

Palestina har nå blitt delt i to mellom det USA og Israel-støttede Fatah og det iransk-støttede suni muslimske Hamas. Mens Fatah holder til i Vestbredden, har Hamas beholdt makten på Gazastripen. Norge var det første vestlige landet som støttet den palestinske samlingsregjeringen (PA), som styrer de palestinske områdene, som ble dannet i fjor, men som på grunn av israelsk press ikke ble godkjent av andre land, men har nå godt over til kun å støtte Fatah.

 

En egen Vest Asia kvartett har blitt dannet mellom USA, Russland, EU og NATO med Tony Blair, Bush sin puddel og den som blant annet løy overfor den britiske befolkningen vedrørende Irak, som tilrettelegger.

 

En av Blairs første aksjoner da han ble med i Labour Party var å bli med i Labour Friends of Israel. I 1994 introduserte en venn og tidligere kollega av Blair ved 11 King’s Bench Walk Chambers, Eldred Tabachnik, Q.C., tidligere president av Board of Deputies of British Jews, Blair til Michael Abraham Levy, senere Baron Levy, en popmusikk mogul og hoved fundraiser for jødiske og israelske saker, ved en middagsfest hos den israelske diplomaten Gideon Meir.

 

Blair og Levy ble venner og Levy drev Labour Leader’s Office Fund til å finansiere Blairs kampanje før 1997 valget og fikk mye støtte fra personer som Alex Bernstein og Robert Gavron, hvor av begge ble gjort til adel av Blair etter at han kom til makten. Levy ble gjort til adel på livstid av Blair i 1997 og ble i 2002, rett før Irak krigen, valgt av Blair som personlig utsending i Vest Asia.

 

Levy har lovprist Blair for hans solide og hengivne støtte av Israel og har vært beskrevet ham selv som en ledende internasjonal sionist. Penger for ære eller penger for adelstittel, lån for ære eller lån for adelstittel, er navnet media ga den politiske skandalen i 2006 og 2007 og som tok for seg forbindelsen mellom politisk donasjon og utdelingen av adelstittler. Det ble oppdaget at en mengde mennesker som hadde blitt nominert hadde lånt bort store summer penger til Labour Party, etter råd fra Lord Levy.

 

I 2004 ble Blair heftig kritisert av 50 tidligere diplomater, inkludert ambassadørene til Bagdad og Tel Aviv for hans politikk når det kommer til den israelskpalestinske konflikten og Irak krigen. De erklærte at de med stigende urolighet hadde sett at Storbritannia fulgte USA til krig i Irak i 2003 og erklærte at ”Vi føler at tiden har kommet for å gjøre vår frykt offentlig, i det håp at de vil bli adressert i parlamentet og vil lede til en fundamental revurdering,” og ba Blair om å utøve ”reell innflytelse som en lojal alliert.” Ambassadørene beskyldte de allierte for å ha ”manglet en effektiv plan” for tiden etter invasjonen av Irak og den tilsynelatende ignorering for livene til irakiske sivile.

 

Den 26. august samme år annonserte en flerpartigruppe av britiske MPer at de hadde startet en kampanje for å få dømt Blair for forbrytelse mot menneskeheten. En lignende kampanje som hadde til sikte å dømme Bush begynte nesten samtidig. En opinionsmåling i 2007 har vist at hele 39 til 45 prosent av USAs befolkning ønsker å få Bush dømt, og at mellom 46 til 55 prosent går imot det.

 

Diplomatene kritiserte samtidig Blair for hans støtte til veikartet som inkluderte opprettholdelsen av bosettinger på Vestbredden og erklærte at ”Vår misnøye med dette tilbakeskrittet er kun mer seriøst gjennom det faktum at du synes å ha støttet det, gjennom å forlate prinsippene som for nesten fire tiår har ledet internasjonalt arbeid for å gjenskape fred i Det hellige land.”

 

I 2006 ble Blair ytterligere kritisert for ikke å ha kalt for våpenhvile i Israel-Libanon konflikten i 2006, og medlemmer av hans eget kabinett kritiserte Israel åpent. Jack Straw, leder for underhuset og tidligere utenrikssekretær, erklærte at man med Israels aksjoner risikerte å destabilisere hele Libanon. Kim Howells, en minister i Foreign Office, erklærte at det var ”veldig vanskelig å forstå Israels militærtaktikker,” ettersom ”Dette er ikke kirurgisk angrep men har i stedet forårsaket død og lidelse blant uskyldige sivile.”

 

I følge Observer presset et stort antall ministere ved et kabinettmøte som ble holdt før Blair forlot møte for å møte med Bush den 28. juli 2006 Blair til offentlig å kritisere Israel vedrørende antallet døde og nivået av ødeleggelse i Libanon.

 

I følge BBCs redaktør i Vest Asia, Jeremy Bowen, liker israelere Blair ettersom de tror han er på deres side, mens palestinerne ikke stoler på ham. Fatahs Mahmoud Abbas ønsket utvelgelsen av Blair, som ble forsinket ettersom Russland hadde reservasjoner, velkommen, mens Hamas sa at ”det ikke var hjelpsom når det kommer til å løse konflikten i Midtøsten,” ettersom Blairs posisjon speilte de til USA og Israel. Iran kritiserte utvelgelsen av Blair ettersom han hadde så dårlig rykte og utenrikstalsperson Mohammad Ali Hosseini sa ”Jeg tviler på at dette valget ville… ha en positiv innvirkning på utviklingen i Midtøsten regionen.”

I følge Observers er Blairs posisjon, som definert av kvartetten av de internasjonale meglerne som valgte ham, liten. Han bytter ut kvartettens tidligere representant, den tidligere Verdensbankpresident James Wolfensohn som sist år resignerte i frustrasjon av mangel på fremgang. En fredskonferanse om Vest Asia vil finne sted i Washington i november. De skadelidende er her som ellers den sivile delen av befolkningen. Ingen fred uten frihet, og rettferdighet, bør som alltid være parolen.

 

I Blairs siste besøk til Irak som statsminister i mai insisterte han på at han ikke hadde noen anger vedrørende det å invadere Irak og at situasjonen der var blitt bedre. Kun få minutter etter dette ble et skutt med mot den britiske basen hvor han talte. I følge Omar Nazdi, professor ved universitetet i Bagdad, har Blair ødelagt britisk prestisje i Irak og rundt om i den arabiske verden, men på tross av at han ble tvunget fra makten på grunn av irakiske opprørere og den britiske opinionen som hele tiden har vært i mot krigen mot Irak, har han gode relasjoner med de politiske lederne i Egypt, Jordan, Libanon og Gulfstatene.

 

Blant palestinere på Vestbredden og Gazastripen er det kun 20.6 prosent av de spurte som sier at de ville ha stemt på Abbas dersom det hadde vært holdt valg på president i de palestinske områdene nå. Da Fatah-lederen ble valgt til president i januar 2005, fikk han 62 prosent av stemmene. Han utfordres både av folk i egne rekker, og av tidligere statsminister Ismail Haniyeh fra Hamas, som ble avsatt av Abbas i juni, og som ville ha fått 18.8 prosent av stemmene om det hadde vært holdt valg nå. Fatah-lederen Marwan Barghouti, som soner fem livstidsdommer i Israel for sin rolle under det palestinske opprøret mot okkupasjonen, har 16,6 prosent av velgerne i ryggen. Salam Fayyad, som ble innsatt som statsminister da Haniyehs regjering ble oppløst, slo i forrige uke fast at det ikke vil la seg gjøre å gjennomføre valg i de palestinske områdene slik den politiske situasjonen nå er.

Den Hamas-ledede palestinske regjeringen ble valgt i 2006, Hamas vant 76 av 132 seter i parlamentet, en 57 prosent majoritet, men ble sanksjonert på grunn av at den nektet å godkjenne Israels grenser, noe som førte til massearbeidsløshet og enorm fattigdom.

Hundrevis av lønninger har ikke blitt betalt og Palestinian Authority (PA) klarte kun så vidt å fungere. Mahmoud Abbas og Fatah partiet var blitt trent opp av og ble sett på som langt mer medgjørligere enn Hamas, som USA hadde erklært som en terroristorganisasjon. Fata hog Hamas ble spilt opp mot hverandre og gatekamper mellom dem fant sted frem til Gaza og Vestbredden på nytt var delt, denne gangen mellom Hamas i Gaza og Fatah på Vestbredden.

 

USA og Israel har samarbeidet med høytstående medlemmer av PA for å knuse den palestinske nasjonale frigjøringsbevegelse. USAs sikkerhetskoordinatorer har I de siste årene opprettholdt tilstedeværelse ved Fatahs Gaza hovedkvarterer. USA både trener og væpner Fatah militser.

 

Den såkalte Fatah-Hamas konflikten, også referert til som den palestinske borgerkrigen, begynte i 2006 og fortsatte, i en eller annen form, frem til sommeren 2007. Konflikten mellom Hamas og Fatah begynte å øke i 2005 i etterkant av døden til PLO lederen Yasser Arafat, som døde den 11. november 2004. Hovedkonflikten oppsto på Gazastripen, som ble tatt over av Hamas i juni 2007. Den blir kalt Wakseh blant palestinere, noe som betyr ydmykelse, ruin og kollaps som et resultat av selvpåført ødeleggelse. Etter Nakba, da man tapte den arabisk-israelske krigen i 1948 og staten Israel ble etablert, og Naksa, tapet i seks dager krigen den 6. juni 1967 mellom Israel, Egypt, Jordan og Syria, blir den palestinske splittelse og bruddet mellom Vestbredden og Gazastripen referert til som Wakseh, som uttrykker det store tapet for palestinsk nasjonale bevegelse og Palestinas deling i to ideologiske leire.

 

I etterkant av Slaget om Gaza i juni 2007, da Hamas brukte makt til å ta kontroll over Gazastripen ble valgte Hamas offiserer ble tatt fra deres posisjoner i PA regjeringen på Vestbanken og ble skiftet ut med rivalerende Fatah medlemmer så vell som uavhengige. Gazastripe regjeringen er de facto regjeringen på Gazastripen.

Da Hamas stormet Fatah sikkerhetsområdet i Gaza i juni fant de store forsyninger av amerikanske våpen inkludert 7.400 M-16 angrepsrifler, maskingeværer, rakkettkastere, 7 væpnede militærjeeper, 800.000 pakker med kuler og 18 amerikansklagde væpnede personalbærere. Det ble også funnet CIA filer som inkluderte informasjon om samarbeidet mellom Fatah og israelske og amerikanske sikkerhetsorganisasjoner; CIA metoder om hvordan man kan hinder angrep, jakte og forfølge etter celler av Hamas og Popular Resistance Committees, planer om Fatah drap av medlemmer av Hamas og andre organisasjoner, samt amerikanske studier om sikkerhetssituasjonen i Gaza. Dokumentene inkluderte detaljer om CIA nettverk i andre arabiske land og hvordan disse skulle hjelpe til med å knuse islamske allierte av Hamas, inkludert i Egypt og Jordan.

 

Popular Resistance Committees er palestinske militante organisasjoner bestående av eks-Fatah militante kombinert med Hamas, Islamic Jihad in Palestine, viss væpnede fløy er al-Quds brigades, og al-Aqsa Martyrs’ Brigades medlemmer som ble satt opp sent i 2000 av tidligere Fatah og Tanzim, som blir sett på som en mer militant nye garden innen Fatah, i motsening til den gamle garden som støttet Oslo fredsprosessen og som kom til å bli viktig i gatekampene som markerte begynnelsen på Den andre palestinske intifada, medlem Jamal Abu Samhadana og som opererer på Gazastripen.

 

Tanzim blir ansett for å være terroristorganisasjoner av både Israel og USA og har blitt beskyldt for å være inspirert og finansiert av Hezbollah. De er spesialisert i å plante veikantsbomber og kjøretøyseksplosiver rettet mot militær og sivile konvoier på Gazastripen.

En av lederne i Tanzimn er Marwan Barghouti, en palestinsk leder fra Vestbredden og en leder av Fatah bevegelsen. Mange av medlemmene har deltatt i al-Shaid Yasser Arafat Brigades, tidligere al Aqsa Martyrs’ Brigades, en palestinsk militant gruppe nært forbundet med Fatah politiske parti og Peace Now Brigades og som er en av de mest aktive styrkene i Den andre intifada, al-Aqsa intifadaen.

 

I oktober 2005, etter at den iranske presidenten Mahmoud Ahmadinejad ble sitert med å skulle ha formant araberne om å “feie Israel bort fra kartet”, utstedte brigadene en erklæring som sa at de «identifiserte seg med og støttet den posisjonen og erklæringen til den iranske presidenten, som formante med all ærlighet dem å feie det nåværende Israel fra verdenskartet.”

 

Hamas vs. Fatah: Israel Weighs In

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: