Sørvest Asia i perspektiv

Vi skal ikke glemme!!!

Posted by Fredsvenn den november 22, 2007

I følge en tidligere britisk ambassadør, som får støtte fra en norsk forsker, har NATO med bidrag fra norske soldater lagt forholdene til rette for at Afghanistan har blitt verdens største heroinprodusent. ISAF-styrken med 35.000 soldater har i følge den offentlige forklaring blitt plassert i Afghanistan for å bringe fred, stabilitet og demokrati til det krigsherjede landet. I følge Craig Murray gir ikke okkupasjonen noen positive resultater, og ”påstanden om at vi bringer fred og demokrati til Afghanistan, er bare propaganda.”

Man påpeker nå at det har gått galt i Irak, og for oss som har fulgt med så er dette langt fra å være en overraskelse. Man får sjeldent gjort noe galt, hvis man har noe ondt i sinne. En krig som denne var dømt til å mislykkes fra sin start. USAs mann i Irak, som allerede hadde vist seg som en uholdbar mann, ikke minst for USA, i forkant av krigen, Ahmed Abdel Hadi Chalabi, var kjent som en finansskurk i hele den arabiske verden, en mann som i følge arabiske medier i etterkant av å ha plyndret banken i Jordan, ikke en gang ville være i stand til å ha tatt vare på en fruktbutikk. Og en slik mann ville de ha til å lede en befolkning på 25 millioner mennesker.

Chalabi er en kontroversiell figur. På forkant av 2003 invasjonen av Irak forsynte Iraqi National Congress (INC), en paraplyorganisasjon dannet i etterkant av Gulfkrigen under ledelse av USA og ledet av Ahmed Chalabi for å styrte Saddam Hussein, hoveddelen av informasjonen som USAs etterretning baserte sin fordømmelse av Saddam Hussein, inkludert rapporter vedrørende masseødeleggelsesvåpen og påståtte bånd til al-Qaeda. Nesten alt, hvis ikke alt, av denne informasjonen har vist seg å værte falsk.

Nei, det første feiltrinnet USA gjorde var i det hele tatt å gå til krig mot et land som ikke utgjorde noen reell trussel. Etter Iran-Irak krigen, Gulfkrigen og ti år med sanksjoner, som tok livet av hele 1.5 milliner mennesker, var Irak et utpint land, med et enormt dårlig utstyrt militære.

Irak for 20-30 år siden var det mest utviklede landet i araberverden, nå har det falt fullstendig fra hverandre. På mange måter startet det med drapet på Qassem i 1963 ettersom amerikanerne ville ha deres mann på toppen. Saddam, som hadde vært med i en 6-manns gruppe med det til formål å drepe Qassem, startet her sin karriere. Storbritannia ble skiftet ut med USA som den reelle makten. Saddam tok over makten i 1979 og etter kun 2 måneder startet Irak-Iran krigen som kom til å vare i 8 år. På denne måten slo USA to fluer, som samlet kunne utgjøre en konkurrerende verdensmakt, i et smekk. Opp til en million mennesker døde i en fullstendig meningsløskrig som kostet 390 milliarder dollar.

USA støttet først Irak, deretter Iran med våpen. Som Heikal skrev i Illusions of Triumph, “Når det så ut som en side så ut til å vinne ville Washington i hemmelighet begynne å hjelpe motstanderen.” Formålet var i følge Kissinger å ”la dem drepe hverandre.” 28 land ledet av de permanente medlemmene av FNs Sikkerhetsråd støttet begge sider. Alle vant med unntak av de to krigførende maktene og de hjelpeløse sivilbefolkningene. Deretter ble Saddam lokket og lurt til å starte krig mot Kuwait. I mindre enn seks uker ble 88.000 tonn eksplosiver, som tilsvarer syv atombomber, sluppet over Irak. Hovedformålet var å knuse landets økonomiske, industrielle og sosiale infrastruktur.

Saddam Hussein tjente milliarder av dollar ulovlig på smutthull i FNs sanksjonsregime mot Irak. Også den franske storbanken BNP, flere utenlandske firmaer og sjefen for FN-kontoret som administrerte sanksjonene, Benon Sevan, skal ha beriket seg ulovlig på oljepenger fra Irak. Korrupsjonen knyttet til FNs sanksjoner mot Irak beløp seg til 21,3 milliarder dollar. Ifølge FNs regler kunne Saddams regjering inngå kontrakter med utenlandske firmaer om vareimport, og hver eneste kontrakt måtte godkjennes av FNs sanksjonskomité. Norge administrerte deler av sanksjonsprogrammet i to år.

Denis J. Halliday, sammen med den tidligere amerikanske høyesterettsadvokat Ramsay Clark, den britiske forfatteren Geoff Simons og flere britiske medlemmer av parlamentet kritiske til sanksjonene og militærpolitikken, var tidlig ute da han beskrev innvirkningene av FNs økonomiske sanksjoner på folket i Irak som folkemord. Halliday ble kritisert for detde ettersom termen krenket mange i det vestlige media og etablissement ettersom den ble brukt til å beskrive drap som Vesten selv sto ansvarlig for. Saken er at Irak er det største moderne folkemordet i verden siden Rwanda (800.000 drept; BTW Darfur 200-300.000). Det er faktisk verre ettersom 1.5 millioner døde som et direkte resultat av resultat av de angloamerikansk ledete sanksjonene (1991-2003) og en million som døde under Iran-Irak krigen.

Da Madeline Albright på 60 minutes ble spurt om prisen, 500.000 barn, var verdt det svarte hun “Jeg synes dette er et vanskelig valg, men prisen, vi synes prisen er verdt det.” De døde var rettferdiggjort gjennom at det hindret Irak fra å utvikle masseødeleggelsesvåpen, men Bush gikk til krig på grunn av mistanke om at Irak hadde slike våpen. Dette ville bety at sanksjonene ikke førte til noe annet enn drapet av 1.5 million mennesker. 4.000 barn i måneden.

Bush og Blair skulle ha hørt på de nær 30 millionene som i forkant av krigen protesterte mot den. Men i stedet for å gjøre det løy de og skapte et bilde av en trussel, som slett ikke eksisterte. Hverken Irak -løgner, åpenbare krigsforbrytelser, torturavsløringer eller valgfusk ser ut til å rokke ved denne grunnleggende tilliten til staten hos de troende.

I Washington produseres løgner mot Irak på løpende bånd – som blant annet at landet var involvert i angrepet den 11. september mot USA eller at de snart har atombomber. USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld hevder Irak har bånd til Al-Qaida. Per i dag er det ingenting som knytter Irak verken til angrepene 11. september eller miltbrann-spørsmålet, sa Bob Graham, formannen i Senatets etterretningskomite, i oktober 2002. Anklagene mot Irak for å ha kjemiske våpen var den innledende og lenge hovedargumentasjonen for å vinne støtte i FN for en krig mot Irak.

Man kan jo lure på hvor demokratisk det er for presidenter å lyve for sine befolkninger for deretter å tvinge dem til å gå inn i en angrepskrig som att på til er folkerettsstridig. For både USA og Storbritannia ga blant annet uttrykk for at Irak var innblandet i terroraksjonen den 11. september 2001, noe de ikke hadde noe grunnlag for å si. I stedet viser det seg at USA med sine allierte, uansett hvordan man vrir og vender på det, må ansees som skyldige, enten direkte, noe alt ser ut til at de er, eller i det minste indirekte, noe de blant annet er gjennom å ha støttet islamske fundamentalister i sin kamp mot Sovjet og Jugoslavia, inkludert opprettelsen av al Qaida, en computerfil over folk USAs etterretning kunne samarbeide med i den arabiske verden.

Løgner omkring det å gå til krig mot Irak har blitt åpenbart og Condi går med på at det ble gjort en rekke feil underveis. Avgåtte generaler kritiserer hvordan det har foregått og krever Rumsfelds avgang. Ikke så merkerlig ettersom selve årsaken for å gå til krig var bygget på feil premisser. Det er en av verdenshistoriens mareritt og kommer så lenge mennesker lever bli husket som det. Korrupsjon, kulturell ødeleggelse, tortur og myrderier osv. osv. Listen er så lang at den vanskelig vil la seg skrive. (Jeg har forsøkt).

USA tillot Saddam Hussein å bli hengt på muslimenes hellige dag og hans bror miste hode en uke senere. Dette før en ordentlig rettssak var blitt holdt, noe de visste ville fremkalle reaksjoner og spre splid mellom shiaer og sunnier. Britiske soldater ble anholdt, mens de var forkledd som arabere, for å bombe sivile mål. Vi må gå ut fra at dette er en nøye planlagt operasjon. USA brukte først shia kortet for å få veltet Saddam Hussein, deretter støttet de Saddams tidligere hemmelige politi og sunni-fundamentalister mot shiabefolkning.

Shiaenenes mest hellige moske, al Askari, i Samarra, fra 944 hvor deres Messias, den tolvte eller den skjulte Imam, også kjent som Muhammad al-Mahdi eller Zaman, skal befinne seg, ble bombet den 22. februar 2006. Det blir antatt at det var al Qaeda i Irak, mujahedinnettverket tidligere ledet av den jordiskfødte Abu Musab al-Zarqawi, som tilhører Salafi bevegelsen i sunni Islam, som står bak Askari bombingen. Dette på tross av at også Samarras sunnier, som hjalp til med å bygge opp igjen moskeen, respekterer al-Askari moskeen høyt. To bomber ble antent av 5-7 menn kledd som irakisk sikkerhetsstyrkepersonale.

Haitham al-Badri, som var irakisk regjeringsoffiser under Saddam Hussein, har blitt beskrevet som al-Qaeda lederen bak bombingen. Dette på tross av at al Qaeda benektet involvering i en erklæring utstedt i juni 2006 I september 2006 ble tilfangetagningen av Hamid Juma Faris Jouri al-Saeedi i forbindelse med bombingen på ordre fra al Badri annonsert.

Zarqawi listet blant hans mål å starte en borgerkrig mellom shia og sunni. I september 2005 erklærte Zarqavi, som er antatt å være ansvarlig for å engasjere flere al Qaeda selvmordsbombere i Irak, spesielt til områder med stor konsentrasjon av shiasivile, krig mot shiamuslimer i Irak.

I følge en CNN reporter fra den 15. desember 2005 ble al-Zarqawi tilfangetatt av irakiske styrker i 2004, men ble løslatt kort tid senere. Han ble drept den 7. juni 2006. Abu Hamza al-Muhajir ble annonsert som leder for al Qaeda i Irak den 12. juni 2006.

Den iranske presidenten, Mahmoud Ahmadinejad, ga USA og Israel skylden ettersom de hadde mislyktes i Irak. Hezbollahs leder, Sayyed Hassan Nasrallah, beskyldte USA for å ha stått bak det for å starte en konflikt mellom de to muslimske trosretnigene I sbeste split tog hersk stil. Irans toppmilitære kommandør i Irans Islamic Revolutionary Guards Corps (IRGC), Mohammad-Baqer Zolqadr, uttalte at USA trengte disse angrepene for å få en begrunnelse til fortsette sin militære tilstedeværelse i Irak, og la til at flere nye amerikanske militærbaser var ved å bli bygget i Irak, noe som gjorde at USA kontinuerlig trengte å skape en situasjon av usikkerhet. Al Jazeera analytiker Laith Saud beskylder okkupasjonsautoritetene for grov skjødesløshet, noe som gjorde bombingen mulig.

Raymond McGovern, som gikk ut av CIA for i stedet å bli politisk aktivist i Veteran Intelligence Professionals for Sanity (VIPS), en gruppe nåværende og tidligere offiserer av det amerikanske etterretningssamfunn, inkludert fra CIA, statsdepartementets etterretningsbyrå og Defense Intelligence Agency (DIA), uttalte: ” Hovedspørsmålet er Qui Bono? Hvem tjener på denne slags hendelser? Du trenger ikke å være veldig konspiratorisk eller paranoid for å foreslå at det er mange lignende mistenkte og ikke kun sunnier. Du vet, britiske offiserer ble arrestert, kledd opp i arabiske klær, kjørende rundt i en bil, så denne slags saker skjer.”

I følge journalist Mike Whitney, som siterer Leslie H. Gelb, professor Emeritus i Council of Foreign Relations (CFR) i New York Times den 25. november 2003, var det nødvendig å splitte Irak for på den måten å kontrollere regionen og oljen. I følge Gelb: ”Washington ville måtte være veldig harde for å fremme denne splittelsen. Men en slik kurs er medgjørlig, til og med nødvendig for å forenkle kontroll. Den eneste farbare strategien kan være å korrigere Iraks historiske feil og bevege seg i stadier til en trestatsløsning: Kurdisk i nord, sunni i sentrum og shia i sør. Balkaniseringen av Irak, det å separere samfunn, ekteskap, usynlige bånd, sameksistens, selv med kristne, i flere århundrer.”

Alliansen USA og Israel har i lang tid forsøkt å få til en ny verdenskrig, ikke minst i etterkant av den 11. september, og i stigende grad fremmet en borgerkrig mellom shia og sunni, og da ikke aller minst i Irak, hvor forskjellen dem i mellom, ikke nødvendigvis var så stor. Shia og sunni forente mange ganger krefter og det var fred. Iraks shiaer og sunnier, som før den amerikanske invensjonen levde i harmoni med hverandre, har nå, takket være USAs demokratiske modell, blitt splittet inn i ulike krigførende grupper.

Nå, i typisk splitt og hersk stil, oppfordres det, stikk i strid med hva propagandaen hevder når det gjelder å fremstille Irak som en uoverskuelig hengemyr for koalisjonsstyrkene, til borgerkrig slik at man ennå en gang kan oppnå det mak klarte ved å lage en krig mellom Iran og Irak. Millioner døde. Begge landene ble svekket, mens USA og Israel sto som seierherrer tilbake etter å ha tjent fett på å selge masser av våpen til begge parter. Først til Irak, dernest til Iran.

USA vil knuse shiaenes makt både i Syria og Iran, samt grupper som Hamas og Hizbollah. Irak, et land hvor folk for fem år siden ikke skilte mellom arabere, kurdere eller annen etnisitet, eller mellom shia, sunni og kristne, er nå så splittet innvendig at man nesten ikke skulle ha trodd det var mulig. Oppskriften stammer om ikke fra tidligere erfaringer, så fra oppsplittingen av Jugoslavia under den såkalte balkaniseringsprosessen.

USA ikke kun tillot, men bevæpnet ulike fundamentalistiske militsier, både sunni og shia, noe som har ført til at det hersker totalt ragnarokk i Irak. Nå sier de at minst 190.000 våpen, hvor av 110.000 er AK-47 rifler og 80.000 er pistoler, samt 135.000 skjold og 115.000 hjelmer, som vil si hele 30 prosent av våpnene USA har fått brakt til Irak siden 2004 har kommet på avveie og at de ikke kan gjøre rede for dem. Det heter at de er sporløst forsvunnet og Pentagon frykter de har falt i fiendens hender.

Mye av utstyret, som inkluderer AK-47, bedre kjent under den russiske konstruktørens navn Kalasjnikov, kommer fra land i Øst Europa. I følge en rapport fra Amnest International, som ble utgitt i 2006, ble mer enn 350.000 slike rifler og lignende våpen hentet ut fra Bosnia og Serbia i 2004 og 2005 for bruk i Irak. Bak transaksjonen sto private aktører som arbeidet på kontrakt for Pentagon, men med godkjennelse fra NATO og de europeiske sikkerhetsstyrkene i Bosnia.

Utstyret forsvant fra kildene mellom juni 2004 og september 2005, mens det militære kjempet for å gjenbygge de oppløste irakiske styrkene fra bunden av og mens angrepene fra sunni opprørere og shia militser økte. Fra 2004 har det militære “ikke hatt noe samlet regnskap som konfirmere datoene utstyret ble mottatt, kvantitetene av utstyret eller de irakiske enhetene som mottok det.”

Etter 2006 har kommandoen satt større fokus på å samle dokumentene, men Government Accountability Offices (GAO) gjennomsyn av eiendomsbøkene fra januar 2007 fant at det fortsatt var problemer med savnede og ukomplette kilder. Rapporten kom ut under en tid hvor Bush er under intenst press fra den demokratisk-ledede kongressen og kritikere innen hans egen republikanske parti over utviklingen i Irak, med mange i begge partier som ønsker å trekke seg ut.

Den irakiske innenriksminister har gitt amerikanerne skylden for at våpnene forsvinner. Siden invasjonen i 2003 har USA finansiert de irakiske styrkene med opp til 19.2 milliarder dollar, inkludert 2.8 milliarder dollar for utstyr.

USAs kommandører har ofte beskyldt utenlandske makter slik som Iran for å ha gitt våpen til illegale militser som kjemper i Irak, men de kan ikke legge regnskap for de flere hundre tusen våpen de har brakt dit selv. Tyrkia har vist bekymring over rapporter om at separatistiske kurdiske geriljaer som har lansert grenseoverskridende raid fra det nordlige Irak har mottatt USA-forsynte geværer som skal ha vært ment for de irakiske sikkerhetsstyrkene.

Det er leiesoldatfirmaet Blackwater, som for ikke lang tid siden ble tatt i å skyte mot en småbarnsfamilie som kjørte på feil side av veien og at de i tillegg til paret og deres barn som satt i bilen skjøt ned 20 mennesker, et antall langt høyere enn det oppjusterte dødstallet på 11 som tidligere hadde blitt oppgitt av selskapet, som er mistenkt for våpensmugling til terroristorganisasjoner. Våpnene kan ha blitt gitt til Kurdistan Workers Party (PKK), som USA, NATO og EU har ansett for å være en terroristorganisasjon.

Brigade general Kevin Bergner, talsmann for de USA-ledede militærstyrkene i Irak, sa USA arbeidet hardt med deres irakiske partnere for å forbedre situasjonen. Men det har blitt satt spørsmålstegn ved muligheten for de irakiske styrkene å stabilisere landet. Fire år etter den USA ledede invasjonen i 2003 befinner Irak seg splittet mellom ulike militser, som ikke minst har infiltrert politiet.

I følge det irakiske forsvars- og helseministerium ble minst 1.652 irakiske sivile drept i juli måned 2007, noe som er en 33 prosents økning sammenlignet med juni, og det største antallet døde siden amerikanske styrker ble satt inn for å beskytte dem.» Minst 1.241 sivile ble drept i juni, som var en måned hvor det var nedgang på 36 prosent i sivile tap. Tusener av GIs har blitt tatt i bruk for å lansere angrep på al-Qaeda bastioner i og rundt Bagdad. Den irakiske regjeringen nekter å publisere offentlige statistikker, men de nye figurene viser at det har blitt ekstremt farlig å befinne seg i Bagdads gater.

Bruken av leiesoldater, hvorav hele 70 prosent arbeider i amerikanske eller britiske selskaper, er også utbredt. Man må helt tilbake til 30-årskrigen og freden i Velfalen i 1648 for å komme til lignende tilstander. I Irak benyttes i tillegg, slik som det ble gjort i Australia, straffanger og det har dannet seg ulike gangs, som ikke kun kjemper mot irakere foruten mot hverandre innbyrdes.

Historien om våpnene minner om hvordan USA fikk fraktet Iraks egne penger, milliarder, til Irak, et land hvor det kun hersker kaos, som 100-dollar sedler, hvor av nærmest alt forsvant i tap eller korrupsjon. De klarte til og med å miste paller av 100-dollar sedler på veien dit.

På begynnelsen av invasjonen ga FN den USA-ledede koalisjonen ansvaret for 23 milliarder dollar av irakiske penger for å gjenoppbygge landet. Pengene, kjent som Development Fund for Iraq og bestående av overskudd fra oljesalg, frosne irakiske bankkontoer og fratatte irakiske aktiva, skulle bli brukt på en transparent måte, spesifisert av FN til ”det formål å være til det irakiske folkets beste.”

Over de 14 første månedene av okkupasjonen ble 363 ton nye 100 dollar sedler, 12 milliarder dollar, skipet til Irak. I følge Frank Willis, en tidligere senioroffiser i den regjerende Coalition Provisional Authority (CPA): “Irak druknet i penger – i 100 dollar sedler. Det var stabler på stabler av penger. Vi spilte fotball med noen av stablene før vi levert dem. Det var en Ville vesten galskapens atmosfære, noe som ingen av oss noen sinne hadde erfart.”

Miljøet som ble skapt av koalisjonen fremmet korrupsjon. I følge Alan Grayson, en Florida-basert dommer som representerte folk som forsøker å eksponere korrupsjon: “Amerikansk lov gjaldt ikke, irakisk lov gjaldt ikke og Irak ble en frisone for bedrageri. I en a fri skytesone kan man skyte på en hver man vil. I en fri bedragersone kan man stjele hva man vil. Og det var hva de gjorde.

Hva som i realiteten fant sted var at en større del av det ble bortødslet, stjålet eller tapt på annen måte. For koalisjonen har det vært en katastrofe de selv har stått for, for det irakiske folk har det vært en tragedie. Det er en finansiell og politisk skandale som går rett i hjertet av det som skjer i Irak i dag.

I tillegg til de tapte våpnene og de tapte irakiske pengene, kommer at mengder av olje forsvinner. I følge en ny amerikansk regjeringsrapport laget av GAO forsvinner mellom 100.000 og 300.000 tønner olje om dagen fra Iraks erklærte oljeproduksjon over de siste fire årene. Et gjennomsnitt på 50 dollar tønnen, vil gjøre dette til en sum på 5 millioner til 15 millioner dollar daglig.

Dokumentet blir utgitt mens USA og den irakiske regjeringen er under press og ønsker å vise fremgang gjennom å reise oljeproduksjonsnivået, som har holdt seg godt under USAs mål å få produsert 3 millioner tønner dagen. Hele den irakiske økonomien er avhengig av inntektene fra oljen.

Det blir antatt at smuglere, opprørere og korrupte regjeringsansatte kontrollerer store deler av landets oljeindustri, men også at man har forsøkte å få det til å virke som om man har produsert mer enn det man i virkeligheten har gjort.

Over en million irakere har blitt drept under krigen så langt, og det kan virke som om krigen ingen ende vil ta. Det irakiske samfunnet er ødelagt i lang tid fremover og uavhengige akademikere og andre med kunnskap har tatt flukten på grunn av den iherdige forfølgelsen de har vært ofre for.

Sivilisasjons- eller kulturhistorisk er denne krigen en milepæl i Iraks mange tusenårs historie. Enorme ødeleggelser har funnet sted. Verdens undere har blitt ødelagt. Iraks kunst ligger i ruinene, og til og med ruinene har blitt beskutt og ødelagt. Babylon ble gjort til et ammunisjonslager. Det er en katastrofe i verdensmålestokk.

En tsunami kunne man forstått for det er det lite man kan gjøre noe med, men en handling som dette, det er for rått. Barbarene har kommet tilbake til Irak. Før var det mongolerne, nå er det amerikanerne. Før ble elvene Tigris og Eufrat svarte av blekk nå blir himmelen gulrød av flammer. Det er bøker som brennes. Blod flyter i gatene.

Mens USA, verdens mest forgjeldede land, nå ruster opp og øker den militære støtten til land som Israel, Saudi Arabia, Jordan og Egypt, selger Russland 250 jegerfly til Iranog forsyner østasiatiske land med våpen. Det er sabelrasling vedrørende rakettskjold og mye annet. Situasjonen ligner på den rundt Cuba krisen sa Putin for ikke lang tid siden.

Russland har med Putin igjen blitt en stormakt resten av verden må kalkulere med. Økonomien har blitt bedre og oligarkene, som kom til makten da den vestlige vasallen Boris Yeltsin innførte Harvard reformer, har mistet mye av sin makt. Det har blitt fred med Tsjetsjenia etter at den USA støttede separatistbevegelsen har trukket seg ut av landet, som nå blir bygd opp igjen.

Putin er en av de mest populære ledere av Russland noen sinne og det har blitt dannet et geostrategisk råd som kommer til å ta over en del av det som tidligere har blitt sortert under presidentens områder. En ungdomsorganisasjon, Nashi, har også blitt dannet.

I Venezuela har Chavez kommet til makten og det har blitt dannet et interessant samarbeid mellom Venezuela, Iran og Russland, som for kun kort tid siden truet med veto når det kommer til spørsmålet om Kosovo.

Det er usikkert hva det korrupte kongedynastiet i Saudi Arabia får ut av det hele. Dem som er venner med USA og Israel vil aldri leve lenge, for de er med på å spa sin egen grav. Splitt og hersk var britenes kjennemerke, nå USAs og Israels. Israel etterretningsorganisasjon Mossad har slagordet “Krig gjennom forvirring.”

USA har ikke kun et vennskapelig forhold til Saudi Arabia, som er en av dagens to maktpoler i Vest Asia, hvor av den andre er Iran. Med andre ord en kamp mellom sunni og shia, mellom våre drittsekker og de vi må få bukt med.

Deklassifiserte dokumenter har vist at stadig flere stemmer bak lukkede dører har arbeidet for invasjon av landet. Pentagon har i tre tiår formulert og oppdatert hemmelige planer om å ta de saudiske oljebrønnene og kvitte seg med saudierne. Målet er å få kontroll over oljen, med den politiske makt det ville innebære.

Antivestlig propaganda er det som klinger best hos den russiske befolkningen. Dette selv om den stadig større diplomatiske kontakten mellom USA og Russland kan tyde på bedre samarbeid, men så er jo politikk en sport som hovedsakelig går utover den sivile delen av befolkningen og den svake part.

Palestina har blitt delt i to mellom det USA og Israel-støttede Fatah og det iransk-støttede Hamas. Mens Fatah holder til i Vestbredden, har Hamas makten i Gaza. Den palestinske borgerkrigen, på mange måter motivert av USAs og Israels politikk, førte til en enorm stor skade for den allerede mangeårskriserammede befolkningen.

Norge var det første vestlige landet som støttet den palestinske samlingsregjeringen som ble dannet i fjor, men som på grunn av israelsk press ikke ble godkjent av andre land, men har nå dessverre godt over til kun å støtte det korrupte Fatah.

En egen Midtøsten kvartett har blitt dannet mellom USA, Russland, EU og NATO med Blair, Bush sin puddel som blant annet løy overfor den britiske befolkningen vedrørende Irak, som tilrettelegger. En fredskonferanse om Midtøsten vil finne sted i Washington i november. De skadelidende er her som ellers den sivile delen av befolkningen. Ingen fred uten frihet, og rettferdighet bør som alltid være hovedparolen.

I Libanon er situasjonen heller ikke bra. Etter mange års arbeid for å bygge opp igjen landet etter en lang og blodig borgerkrig ble landet, kanskje til og med etter diverse libanesiske politikeres eget ønske, bombet av Israel. Dette etter først å få en statsminister, Rafik Hariri, drept og etter at en fargerevolusjon, sedertrerevolusjonen, har blitt gjennomført.

Det er strid mellom en antisyrisk og en syrisk-støttet fraksjon, mellom noen av verdens rikeste mennesker som leder den libanesiske regjeringen og de fattige shiaene ledet av Amal og Hezbollah. Saudi Arabia, USA og Israel, samt enkelte libanesiske politikere har støttet sunnifundamentalister og terrorister i sin kamp mot shiaene, men dem det går aller mest utover er igjen den sivile delen av befolkningen.

Det er trist at pengene også i dag går til våpen og ikke til utvikling. Folk dør av sykdom eller sulter i hjel, mens vår del av verden lever i overdådig luksus. Vi ignorerer apokalypsens fire hester, representanter for nød, sykdom, lidelse og død, noe vi trolig snart vil komme til å angre på. Vår totale mangel på etikk kan samtidig sees på den enorme mangel på respekt vi har overfor naturen. Ingen annen sivilisasjon har brutt ned naturen like raskt som denne, vi forandrer råvarer til søppel på et blunk.

Vi er som marsvin og akkumulerer langt flere materielle verdier enn dem vi trenger, og som lemmen som løper raskt ut mot havet, mot den sikre død. Men når folk er fattige blir de ikke smartere, de søker seg bort og inn i tåkete fantasier og religion. Fjerner man den sivile infrastrukturen som hospitaler, arbeidsplasser og skoler, fjerner man de faste holdepunktene som utgjør samfunnets rammer, noe som vil føre til at befolkningen lider og blir irrasjonelle.

Det dreier seg ikke kun om Bush og dagens republikanere foruten en lang linje i USAs nasjonale og internasjonale politikk. USA har i etterkant av andre verdenskrig, en krig mellom tyskere og det angloamerikanske kompleks, mellom industrikapitalister og finanskapitalen, mellom Hitler og jødene. På 1000-tallet var det paven som satt med makten, deretter fulgte kongene og jordadelen. Deretter fulgte borgerskapet og industrialistene, som igjen har blitt veltet av finanskapitalen og oligarkene. Alle har de tørstet etter mer makt.

Den amerikanske akademikeren James Petras, som ofte blir nevnt i samme ordelag som folk som Noam Chomsky og Angela Davis har poengtert praksisen med folkemord som en del av Washingtons ekspansjonistiske filosofi ettersom ”de såkalte pionerene” i følge ham ”etter å ha oppnådd uavhengighet har invadert flere nasjoner og massakrert befolkningene der.” USA har ikke kun gått til et titalls av kriger siden den andre verdenskrig, foruten å ha drept et titalls presidenter. CIA og andre etterretningsorganisasjoner har fått frie tøyler og samarbeidet med nazister og andre høyreekstreme grupper.

Amerikanske senatorer som Hillary Clinton og Dick Durbin har krevd at Iraks parlament skal kaste statsminister Nuri al-Maliki ut av kontoret og mediene har fulgt opp ved å vise det nyeste eksempelet av King George, al-Maliki & the Press forakt overfor irakisk nasjonal suverenitet. I følge journalister er et av problemene irakernes manglende støtte til USA. Kanskje ikke så rart tatt i betraktning av det som nå skjer i Irak minner mer om plyndring av naturressurser og folkemord enn noe som helst annet.

På tross av dette skriver Washington Posts redaktør i en tekst kalt Easy Scapegoat at ”frustrasjonen med Maliki er forståelig nok ettersom amerikanske soldater har kjempet og dødd for å stabilisere Bagdad og andre nøkkelområder i de siste månedene,” mens en ”parallell progress mot politisk forsoning forventet av Det hvite hus og lovet av Maliki ikke har vært til stede.”

New York Times redaktører, som har angrepet Bush administrasjonen for sin vakling når det kommer til å være hard med Maliki gjennom å utstede et ultimatum vedrørende å få slutt på den sekteriske volden, hevder at ”trussel om å trekke seg ut kan være den eneste måten å få Iraks statsminister til å samarbeide på.”

Måten Bush og de andre amerikanske presidentkandidatene uttrykker seg på gir liten tvil om at USA opptrer som okkupant i Irak. I følge lederen av Aftenposten lørdag den 25. august opptrer den amerikanske Bagdad-ambassadøren, Ryan Crocker, som den rene stattholder. I følge ham har ikke USA gitt Maliki noen blankofullmakt, noe som vil at det USA som sitter med det siste ordet, noe som kan sammenlignes med Nazi Tyskland og Quisling regjeringen Norge under den andre verdenskrig.

Hvis USA virkelig mener at det er opp til irakerne selv å skape seg en fremtid, noe som foreløpig ingenting vitner noe om, bør Bush, presidentkandidatene og ambassadøren tenke på hva det er de sier og på hva det er de gjør.

USA må raskest mulig komme til den rasjonelle holdningen at de ikke mislyktes på grunn av Maliki, selv om det er godt å ha noen man kan bruke som syndebukk, men på grunn av at de har tatt på seg en rolle ingen burde ha, en rolle som verdens herskere. USA har mislyktes på grunn av at intensjonene fra sin første stund ikke var holdbare. Dette har ikke vært en krig for fred og demokrati, men for geostrategisk kontroll og olje, noe vi gang på gang har fått bekreftet. En krig satt i gang av den mektige høyrefløyen og sionistlobbyen i USA. En krig mobilisert til gjennom utallelige løgner, men som på tross av dette ble ført i mot den offentlige opinion som ønsket fred og som i stigende grad har sett USA og Bush som en stadig større fare for verdensfreden.

 

 

 

 

Både New York Times og Washington Post har fått tak i et utkast til Irak-rapporten som skal legges fram for kongressen i neste uke. Den er lite oppmuntrende. Det konstateres at Irak bare har oppfylt tre av de atten krav som amerikanerne har stilt. Amerikanerne viser tiltakende tendens til å legge skylden på irakerne. Amerikanerne oppløste statsadministrasjon, politiet og militærvesenet og legger så skylden på irakerne for det kaos som er oppstått. De legger særlig skylden på statsminister al-Maliki. Det går tiltakende rykter om at amerikanerne planlegger et irakisk militiærkupp som skal innsette Alawi som statsminister. Han er en tidligere CIA-agent som var statsminister i en periode, innsatt av amerikanernes «visekonge» Paul Bremer. Selv om amerikanerne støttet hans valgkamp på alle måter, fikk hans parti bare ca. 14 % av stemmene ved valget. Nå driver han en nokså intens kampanje i Washington DC. Han vet at det er der og ikke i Baghdad makta sitter. Han har laget et program som oppfyller alle amerikanernes ønsker og har engasjert et PR-byrå i Washington DC.

 

 

 

To ledende amerikanske aviser, The New York Times og The Washington Post, har sitert et dokument produsert av General Accounting Office (GAO) om Irak hvor det står at Bagdad ikke har møtt flesteparten av de 18 målene satt av den amerikanske kongressen for fremgang i Irak. GAO rapporten er essensiell ettersom Kongressen kjemper for å holde Det hvite hus til sine mål ettersom man godkjente mer enn 30.000 nye soldater dit i år. Mens Demokratenes kongressmajoritet vil ha en gradvis tilbaketrekning av amerikanske soldater fra Irak, ikke minst under det argument at det har vært en mislykket pga at man ikke har klart å samle de ulike etniske og religiøse strømninghene i Irak for på den måten å oppnå fred. GAO fant at kun 3 av 18 mål var oppnådd, mens en Hvite huset interimrapport i juli fant at hele 8 av 18 var nådd.

Military Watch

Peace No War


Krigen i Irak er med andre ord lite annet enn en varm kald krig, i alle fall for USA som gjennom krigen fortvilet forsøker å ekspandere sitt hegemoni.

 

PR Watch

Propaganda

Propaganda Links

The Pentagon and The Media: Latest Big Lies

Three years of slaughter in Iraq

Iraq Lies

Kill Or Convert, Brought To You By the Pentagon

Mainstream Media is Pentagon’s Propaganda Arm

The Pentagon Papers

Propaganda techniques

Weapons of mass deception

Weapons of mass deception/bullet points

Propaganda Glossary

Propaganda

Propaganda techniques

Distraction
Timeline for War
US Propaganda Activities in the Middle East

Propaganda Matrix.com: Exposing the 4th Reich of the Elite and …

Iran’s Bomb

The «Shock and Awe» Gallery

Number Of Iraqis Slaughtered In America’s War on Iraq

Number of U.S. Military Personnel Sacrificed In America’s War On Iraq

Information Clearing House

 

Advertisements

Én kommentar to “Vi skal ikke glemme!!!”

  1. […] Vi skal ikke glemme!!! […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: