Sørvest Asia i perspektiv

Naturvern et neokolonialistisk prosjekt

Posted by Fredsvenn den november 6, 2007

Kyoto-avtalen eller Kyoto-protokollen, er en internasjonal rasjoneringsordningsavtale med fokus på nasjonale utslippskvoter fattet i desember 1997 i Kyoto, Japan. For at avtalen skulle tre i kraft krevdes at minst 55 land, med 55 % av utslippene av karbondioksid i 1990, offisielt ratifiserte den. I mars 2001 erklærte George W. Bush at USA ikke skulle ratifisere protokollen, fordi det kunne skade amerikansk næringsliv. I tillegg mener USA at det er urettferdig at land med så stor velstandsvekst som India og Kina ikke omfattes av utslippsreglene. Også Australia har valgt å stille seg utenfor Kyoto-avtalen. Russlands president Vladimir Putin underskrev Kyoto-protokollen i november 2004, noe som førte til at Kyoto-avtalen, som inkluderte land som kun står for rundt 30 prosent av de globale utslippene, trådte i kraft den 16. februar 2005. USA står alene for 36,1 prosent av den industrialiserte verdens C02-utslipp, og 20,6 prosent av utslippene i verden totalt, ifølge tall fra Carbon Point. klimagassutslipp er stort sett et i-landsproblem. Dette fordi rundt 85 prosent av klimagassutslippene kommer fra vestlige i-land.

 

Avtalen innebærer at globale utslipp av klimagasser, en gass i atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten, som igjen bidrar til global oppvarming, som er betegnelsen på økningen av den globale gjennomsnittstemperaturen som vi for tiden opplever, skal reduseres med 5.2 prosent i forhold til 1990-nivå frem til perioden 2008–2012. Protokollen innebærer bl.a. at EU skal senke sine utslipp med 8, USA med 7 og Japan med 6 prosent. Norge fikk som følge av forhandlingene om Kyoto-protokollen mulighet til å øke sine utslipp med 1 prosent fra 1990-nivå. De har hittil økt med omkring 8 prosent. Forskere mener at dette er ett av utslagene av den menneskeskapte drivhuseffekten, der stadig økende utslipp av klimagasser som CO2 har gjort at mindre av varmen fra jorden unnslipper atmosfæren.

 

Verdens land brukte tida fra 1992 til 2005 på å diskutere innholdet i den første internasjonale avtalen om kutt i utslippene av klimagasser. Nå viser det seg at effekten av avtalen for klimaet omtrent er lik null. Flere har kritisert den for ikke å ta høyde for klimaproblemets art og omfang, ettersom de mener at klimaproblemet kun kan løses ved å fremskynde en historisk overgang til et samfunn basert på fornybare energikilder. Problemets hovedårsak er at menneskene baserer sin energiforsyning på olje, gass og kull, samtidig som vi lever i en tid preget av at u-landene vokser seg ut av fattigdommen. Utfordringen er at den sterke økonomiske veksten i u-landene foreløpig fører med seg en tilsvarende vekst i deres bruk av fossil brensel. Så lenge dette er de rimeligste energikildene, vil utviklingen uunngåelig føre til raskt økende klimagassutslipp. U-landene vil trolig fordoble sitt kullforbruk frem til 2025.

 

Da avtalen trådte i kraft omtalte miljøvernminister Knut Arild Hareide dette som en stor begivenhet i arbeidet for å begrense menneskeskapte klimaendringer på jorden. Noe annet ville selvsagt vært overraskende etter at hans embedsmenn i årevis har arbeidet for å få denne avtalen i havn, men til tross for at et stort internasjonalt diplomatisk nettverk, som har inkludert tusenvis av forhandlere, i 10- 15 år har satset store ressurser på å utvikle dette avtalekonseptet, og til tross for stort sett ukritisk oppslutning i mediene er det et stort spørsmål hvor vidt avtalen egentlig er så mye å glede seg over, og om dette er et fruktbart avtalekonsept tilpasset klimaproblemets art og omfang, eller om man er havnet på et blindspor.

 

Kyoto avtalen har omsettelige rasjoneringskort og inneholder en rekke såkalte Kyoto-mekanismer. Russland, Ukraina og de andre tidligere østeuropeiske landene opplevde etter kommunismens sammenbrudd en sterk nedgang i energiforbruket, og følgelig har også klimagassutslippene i denne regionen blitt redusert. Disse landenes utslippskvoter for den første forpliktelsesperioden, som vil si i årene mellom 2008 og 2012, er ikke tilsvarende nedjustert. Russland og Ukraina har for eksempel utslippskvoter som er like store som deres 1990-utslipp. Russlands utslipp i dag er 32 prosent lavere enn for 13 år siden. Dermed vil disse landene kunne selge et stort antall utslippsrettigheter uten selv å måtte foreta noen utslippsreduksjoner. Trolig vil tilbudet av overskuddskvoter være stort nok til å dekke det meste av underskuddet av utslippsrettigheter i EU, Japan, Canada og Norge slik at heller ikke disse landene trenger foreta noen omfattende utslippsreduksjoner. Forpliktelsene i Kyoto-avtalen vil dermed i beste fall medføre at de globale utslippene omkring 2010 vil være i størrelsesorden 1 prosent lavere enn de ellers ville vært.

 

En annen faktor som gjør at Kyoto-avtalen ikke ser ut til å få noen sterkt utslippsreduserende virkning er at utslippene fra Kyoto-landene samlet sett ikke vokser særlig mye, mens det i resten av verden derimot, som står for 70 prosent av de totale utslippene, er høy utslippsvekst. Totalt vil utslippene fra de landene som ikke har utslippsbegrensninger i Kyoto-avtalen øke med anslagsvis 70 prosent fra 1990 til 2025. Saken er altså at mens verden som helhet er inne i en prosess med sterkt økende CO2-utslipp, så har en gruppe land med svak eller ingen forventet utslippsvekst blitt enige om å begrense sine utslipp for perioden 2008- 2012. Avtalen er derfor langt på vei en avtale om å begrense veksten i utslipp som ikke vokser. Slik det nå ser ut, er det også usannsynlig at man vil få en mer slagkraftig avtale for perioden etter 2012. Alt dette sett i sammenheng taler for at selve avtalekonseptet ikke er tilpasset klimaproblemets art og omfang.

 

For u-land ble det dannet et fond som i-land kan investere i, og få det registrert i CO2-regnskapet sitt som mindre utslipp for å klare målsetningen sin. De pengene som investeres her skal brukes til miljøtiltak i u-land. Problemet er bare at så lenge ingen u-land har forpliktet seg i forhold til Kyoto-avtalen, kan utslippene i u-land som mottar støtte fra dette fondet øke, uten at det bryter med avtalen, i tillegg til at i-landet som har investert i fondet vil kunne øke utslippene sine. Det vil da se ut på papiret som om utslippene har sunket i i-landet, mens det i realiteten har økt, eller i alle fall ikke sunket.

Norge, som vil slippe ut mye mer enn kvoten tillater, på lik linje med almissen som kunne fri en fra synd og lette på samvittigheten, skal kunne kjøpe seg fri fra problemet og behøver ikke å kutte utslippene av CO2, men bare kan kjøpe kvoter av for eksempel land i Øst-Europa som vil få kvoter på mye mer CO2 enn de behøver. Slik at Norge kan få lov å slippe ut CO2 i Norge ved å plante trær i u-land som ikke berøres av avtalen. Slik at Norge kan gjennomføre tiltak i andre land hvor det er billigere å begrense utslipp av CO2 enn i Norge. Statoil for eksempel, som har mye oljeindustri i utlandet, kan begrense utslippene i de land hvor de utvinner olje ved å fylle hullene der de har pumpet med klimagasser som ellers ville blitt sluppet ut i luften. På denne måten kan Norge få klimaregnskapet sitt til å gå i balanse, helt uten å ha kuttet i egne utslipp.

”Mens landene i Sør er opptatt av hvordan de kan få et best og størst mulig fond knyttet til en internasjonal klimaavtale, konkurrerer landene i Nord om de mest finurlige ordningene for å beregne utslipp. Målet for alle er å slippe billigst mulig unna.” Ellen Hofsvang, Verdensmagasinet X. I Uganda har Kjell Inge Røkke og co. skaffet seg store landområder for hurtigvoksende treplantasjer. Salg av CO2-kvoter til gasskraftutbyggere og andre forurensere her i Norge skal innbringe enorm profitt. Tilbake i Uganda sitter lokalbefolkningen med frarøvet livsgrunnlag, og myndighetene får bare småpenger til statskassa.” Harald Eraker, Folkevett.

Det var i sin rapport ”Keiserens nye trær – om norske treplantasjer, CO2-kvoter og neokolonialisme i Uganda” at Nor Watch offentliggjorde at selskapet Tree Farms, eid blant annet av den kjente skoganalytikeren Mads Asprem og Kjell Inge Røkke, nylig kritisert vedrørende Guantanamo basen hvor det drives utstrakt tortur, kunne føre til at rundt 8000 bønder og fiskere mister sine hjem og livsgrunnlag. Tree Farms hatt som mål å selge CO2-kvoter basert på sine plantasjer i Uganda, så vel som i Tanzania og Malawi, hvor selskapet også har treplantasjer. Tree Farms hadde inngått en avtale med Industrikraft Midt-Norge, som står bak gasskraftplanene på Skogn i Trøndelag, en avtale som ga Industrikraft opsjon på å kjøpe CO2-kvoter basert på Tree Farms plantasjer i Øst Afrika.

 

Den britiske Stern-rapporten pekes det på at klimaendringene vil ha enorme kostnader for kloden, i form av tørke, havstigning og ustabilt vær, det vil bli langt dyrere å ikke handle nå enn det det koster å utføre tiltakene. Menneskeskapte klimaendringer, miljøvern og fremtidsoptimisme var sentrale temaer i statsminisiter Jens Stoltenbergs nyttårstale. Stoltenberg fortalte videre at Regjeringen har besluttet å gå foran som et godt eksempel og kjøpe klimakvoter når statsansatte reiser med fly internasjonalt. Innen syv år vil den teknologien som gjør det mulig å rense utslipp av klimagasser komme på plass, det er kun det at det innen den tid vil gasskraftverkene på Snøhvit, Kårstø og Mongstad ha sluppet ut cirka 16 millioner tonn CO2. 16 millioner tonn CO2 er like mye som de tre landene Albania, Namibia og Haiti slipper ut årlig.

Kyoto-avtalens opplegg for kjøp og salg av utslippsrasjoner, som stadig flere innser at har en viss likhet med keiserens nye klær, gir ikke mer enn et marginalt bidrag. Spørsmålet er derfor om en internasjonal klimaavtale må være direkte innrettet mot å stimulere den teknologiske utviklingen på energiområdet. Den anerkjente engelske økonomen Scott Barrett har tatt til orde for å arbeide frem avtaler om internasjonalt samarbeid om forskning, utvikling og industriell anvendelse av solenergi og andre fornybare energikilder. I motsetning til Kyoto-avtalen kunne en slik avtale gjøres til et samarbeid som det lønner seg å delta i, også for u-landene, ved at de land som deltar og bidrar, vil få tilgang til den nye teknologien før de landene som ikke deltar. Kanskje tiden er inne for at Miljøverndepartementets embedsmenn og våre miljøpolitikere tar til orde for slike nye løsninger i sitt arbeid på den internasjonale klimapolitiske arena.

Norge skal kutte utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp innen 2020, sa Stoltenberg under sin tale til Arbeiderpartiets landsmøte nå nylig. Dette er første gang Arbeiderpartiet tallfester et utslippskutt. EU har tidligere bekreftet at de er klare til å kutte klimagassutslippene med 30 prosent i forhold til 1990 innen 2020. Målet forutsetter en ny internasjonal klimaavtale, men selv uten en slik avtale sier EU at de vil kutte utslippene med 20 prosent. På lengre sikt, innen 2050, er målet 50 prosent reduksjon. Leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund er sterkt bekymret over tallene som viser at Kyoto-avtalen får minimal effekt på klimaendringene.

Haltbrekken mener Norge må sette av en prosent av de totale inntektene årlig, om lag 20 milliarder kroner, for å hindre for store endringer i klimaet. Norge har allerede gitt støtte til et EU-forslag om at klimagassutslippene må reduseres slik at temperaturen på kloden ikke vil stige med mer enn to grader innen 2100. For å sikre dette må utslippene kuttes med 80 prosent innen 2050.

I følge Lavutslippsutvalgets rapport om hvordan Norge kan omdannes til et samfunn med lave utslipp av klimagasser innen 2050 kan Norge med letthet redusere utslippene med 70 prosent fram til midten av dette århundret. Tiltakene spenner fra å begynne å bruke drivstoff med lave utslipp i transportsektoren til fangst og deponering av CO2 fra gasskraftverk. Kostnadene ved hele omleggingen ble beregnet til å utgjøre maksimalt en halv prosent av landets totale inntekter.

En rasjoneringsbasert avtale etter Kyoto-konseptet vil i liten grad kunne påvirke denne utviklingen. Samtidig finnes det faktisk alternativer til olje, gass og kull. Det er nærmest ubegrenset med solenergi og vindenergi. På anslagsvis 5 prosent av Saharas areal vil man kunne bygge solenergiverk som produserer like mye energi som vi får fra alt forbruk av olje, gass og kull på global basis. Men problemet er at særlig solenergiteknologien ennå ikke er kommersielt lønnsom, noe som gjør at man fortsetter å basere transportsystemene på olje, og kull forblir den viktigste energikilden for kraftproduksjon. Sol og vind må overta de fossile brensellenes plass i energiforsyningen. Uavhengig av klimaproblemet vil man på sikt bygge opp energisystemer som trolig både er billigere og sikrere enn dagens systemer basert på olje, gass og kull. Spørsmålet er hvor raskt denne prosessen vil skje.

 

Nøkkelen til en løsning av klimaproblemet ligger altså antagelig i å fremskynde en prosess som allerede er i gang. Det skjer nå en rask teknologisk utvikling. Prototyper for løfterike nye teknologier eksisterer allerede, men de trenger videreutvikling for å gi billigere og mer effektive systemer. For å påskynde denne utviklingen, er det nødvendig at teknologien tas i bruk. Erfaringsmessig synker kostnadene i takt med at ny teknologi tas i bruk i økende omfang. Denne læringseffekten er særlig sterk dersom industriell anvendelse av ny teknologi kombineres med målrettet forskning og utvikling. Klimaproblemet ligger kort sagt i å fremskynde en overgang til en solenergiepoke.

I forslaget til EUs nye energiplan tas et oppgjør med holdninger om at fornybar energi er alt for dyr til å kunne erstatte tradisjonelle energikilder. Kommisjonen vil at 20 prosent av EUs samlede energibehov innen 2020 skal komme fra fornybare energikilder. Dette er felles mål for hele EU. EUs målsettinger forutsetter en massiv vekst innen fornybare energisektorer. Målet om fornybar energi suppleres med et minimumsmål om at 10 prosent av all transport skal kjøres på biodrivstoff. I løpet av 2007 blir et lovforslag om fornybar energi som vil omfatte konkrete forslag for å få økt markedsandelen av både biobrensel og av fornybar energi til oppvarming og kjøling lagt frem.

 

En ubehagelig sannhet om Kyoto-avtalen

Nyhetssaker som inneholder ordet ”klimautslipp”

Et klimavennlig Norge

Nu går alt så meget bedre

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: