Sørvest Asia i perspektiv

Kurdernes sak

Posted by Fredsvenn den november 6, 2007

På tross av at minst 15 prosent av Tyrkias befolkning består av etniske og religiøse minoriteter har landets konstitusjon en eneste nasjonalitetsbetegnelse for alle tyrkere og anerkjenner ikke etniske grupper som nasjonale eller etniske minoriteter.

 

Etter at det tyrkiske folkemordet mot arameere, assyrere, grekere og armenere fant sted med god støtte fra kurderne, som historisk er fra samme etniske befolkning og bakgrunn som armenerne, hurrierne. Hurriere, urartuerne og nairierne er alle kaukasiske folk som holdt til i Vest Asia, Lille Asia, Anatolia og Kaukasus i tiden før dem som talte indoeuropeisk og semittisk kom dit. Det var dem som dannet de første byene og sivilisasjonens røtter.

 

Millioner av Tyrkias borgere identifiserer seg som kurdere og taler kurdisk. Tyrkiske kurdere er i etterkant av folkemordet den eneste minoritetsgruppen som er stor nok til å kunne utøve et press mot den tyrkiske nasjonale enhet. Tyrkisk Kurdistan er det uoffisielle navnet for den sørøstlige delen av Tyrkia som er tett befolket av kurdere. Kurdere som offentlig eller politisk har hevdet deres kurdiske identitet eller brukt kurdisk i den offentlige arena har risikert sensur, forfølgelse og straff. Tyrkias menneskerettighetspraksis er ikke elendig kun vedrørende kristne minoriteter foruten mot kurder.

 

Majoriteten av kurdere har deltatt i tyrkiske politiske partier og blitt assimilert i det tyrkiske samfunnet, men en kurdisk nasjonalbevegelse som kun øker i tyngde og slagkraft har eksistert siden 1925 da Kemal Ataturk undertrykte et opprør mot den nye tyrkiske republikken mot at regimet gikk bort fra muslimske religiøse praksiser. På 1930- og 1940-tallet fulgte videre motstand, denne gangen mot moderniserings- og sentraliseringsreformer.

 

Siden 1930-tallet har kurdere motsatt seg forsøk på tyrkifisering, det å assimiliere kurdere med makt. Kurdisk motstand mot regjeringens vekt på lingvistisk homogenitet fant sted på 1960- og 1970-tallet, ikke minst på grunn av agitasjon i Iran og Irak hvor kurdere gikk inn for å danne et autonomt Kurdistan som skulle inkludere kurdere fra Tyrkia, Iran, Irak og Syria.

 

Siden 1984 har det eksistert en aktiv kurdisk separatistbevegelse i det sørøstlige Tyrkia. Kurdistan Workers Party (PKK) er en væpnet kurdisk militant gruppe grunnlagt på 1970-tallet og ledet av Abdullah Ocalan, som blir ansett for å være hovedarkitekten bak væpnet kurdisk nasjonalisme i Tyrkia, inntil han ble fanget i 1999.

 

PKKs ideologi er som med de ulike armenske opprørsbevegelser basert på marxist-leninisme og kurdisk nasjonalisme og målet er å opprette et marxist-leninistisk stat på et areal som det de kaller Kurdistan, et område som inneholder deler av det sørvestlige Tyrkia, nordøstlige Irak, nordøstlige Syria og nordvestlige Iran. Land som motsetter seg en slik forandring. PKK er listet opp som en terrororganisasjon av en rekke land og organisasjoner, inkludert USA, NATO og EU. Mer enn 37 000 personer har blitt drept i Tyrkia-PKK konflikten siden 1984.

 

Ocalan ble tatt til fange fange i Kenya i 1999 da han ble flyttet fra den greske ambassade til Nairobi internasjonale lufthavn, i en operasjon ledet av det tyrkiske National Intelligence Agency (MIT). Mossad spilte en avgjørende rolle i operasjonen. Han ble fløyet til Tyrkia for å bli stilt for retten. Tusener av kurdere protesterte mot greske ambassader rundt om i verden. Han ble dømt til døden, noe som ble endret til livslang fangenskap ettersom dødsstraff ble innført i Tyrkia i 2002. Fra 1984 er det ingen som har blitt henrettet i Tyrkia. Fra tilfangenskapet har det blitt holdt kampanjer av kurdiske eksilgrupper som har krevd løslatelse.

 

Siden han ble tatt til fange har Öcalan endret sin ideologi og har lest vestlige teoretikere som Murray Bookchin, Immanuel Wallerstein og Fernand Braudel og har begynt å kalle det fremtidige samfunnet for demokratisk konføderalisme og refererer til Friedrich Nietzsche som en profet. Han har samtidig skrevet bøker og tekster om historien til det pre-kapitalistiske Mesopotamia og de abrahamske religionene. Den iransk-kurdiske militsgruppen Party of Free Life of Kurdistan (PJAK) er inspirert av filosofien til Öcalan. Disse forsøker å tvinge Islamic Revolutionary Guards Corps ut av den kurdiske provinsen i Iran og andre kurdisk bebodde områder. Både PJAK og KKP er medlemmer av Kurdistan Democratic Confederation (KCK), en allianse av illegale kurdiske grupper ledet av et valgt råd.

Grey Wolves er en ungdomsorganisasjon av Turkish Nationalist Movement Party (MHP), en ultra-nasjonalistisk og neo-fascistisk bevegelse dannet av Alparslan Türkeş i 1969. De er oppkalt etter Asena, en legendarisk ulv som ledet til fange tatte tyrkere til frihet. De er inspirert av den tyrkiske forfatteren Ziya Gökalp, Nihal Atsiz og den italiensk fascistiske Giovanni Gentiles Actual Idealism teori. Deres kvinnelige støttespillere blir kalt Asena. Tyrkiske autoriteter beskyldte organisasjonen i 1981 for å ha stått bak 694 mord I årene mellom 1974 og 1980.

 

MHPs mål er å skape Turan, et stort tyrkisk imperium som skal inkludere alle tyrkiske folk i de sentralasiatiske landene, samt Kaukasus og uygurenes hjemland i det østlige Turkestan, i Xinjiang provinsen i det nordvestlige Kina. Konseptet kan minne om den pan-arabiske nasjonalismen som ble ledet frem av Gamal Nasser, men mange armenere og grekere forbinder filosofien med Adolf Hitler og nazismen, og sammenligner den med pan-ariske ideologier.

 

MHP armeider med pan-tyrkiske anliggender som den økonomiske isoleringen og territoriale integriteten til Turkish Republic of Northern Cyprus, den armenske kontrollen over Nagorno-Karabakh og de omkringliggende områdene, undertrykkelsen av turkmenere i Kirkuk og omkringliggende regioner i det nordlige Irak underlagt Kurdistan Regional Government, samt undertrykkelsen av uygurene og kinesisk kolonisering av det østlige Turkestan. De støtter ikke-tyrkiske folk som de anser å ha relasjon til det tyrkiske folk. De har derfor støttet den tsjetsjenske uavhengighetskamp, den KLA-ledede albanske bevegelsen i Kosovo og bosniakenes motstand under Bosnia krigen.

 

Undet tiden for militærkuppet ledet av general Kenan Evren i 1980 var det 1700 Grey Wolves organisasjoner med omkring 200.000 registrerte medlemmer og en million sympatisører. Men etter å ha vært essensielle for Evrens strategy of tension, og etter å ha blitt president, ble MHP og Grey Wolves illegalisert. Men tilfangetatte Grey Wolves medlemmer ble løslatt hvis de aksepterte å kjempe mot den kurdiske seperasjonsbevegelsen og PKK, samt Armenian Secret Army for the Liberation of Armenia (ASALA), som har til mål å få den tyrkiske regjeringen til å anerkjenne folkemordet i 1915 hvor hele 1.5 millioner armenere ble drept og til å betale skadeserstatning, samt gi over territorier. Den paramilitære vingen av Grey Wolves og deres leder Abdullah Çatlı har blitt benyttet av Turkish National Intelligence Organization (MIT) og Gladio, samt andre stay-behind NATO paramilitære organisasjoner til å drepe ASALA og PKK ledere.

 

I 2003 gikk USA og Tyrkia, et helt esseniselt land for USA i sin krig mot Irak, sammen om en avtale for å få bukt med PKK og dets rundt 5000 medlemmer i det nordlige Irak. Helt siden USA okkuperte Irak, har Tyrkia presset Washington om å slå ned på gruppen. Så mange som 100.000 soldater er nå stasjonert i nærheten av grensen mellom de to landene og president Abdullah Guls kontor har lovet å betale det som skal til for å bekjempe terrorisme.

 

Tyrkia, som har angrepet kurdere i Nord Irak både i 1995 og i 1997, sier nå at de ikke vil tolerere kurdiske opprørere fra Irak og at de vil gjøre det som er nødvendig for å stanse dem. Dette kom etter det siste kurdiske opprøret hvor 17 tyrkiske soldater ble drept. I kamper noe senere skal 32 PKK opprørere ha blitt drept. Angrepet, det verste i mer enn et tiår, kom rett etter at Tyrkias regjering gikk for å la militærstyrkene å gå inn i Nord Irak for å angripe opprørerne.

 

I følge den tyrkiske statsministeren Recep Tayyip Erdogan har statssekretær Condoleezza Rice bedt Tyrkia om å vente med videre handlinger. USA frykter for at også Nord Irak, en relativ fredelig region, skal destabiliseres. Men den tyrkiske regjeringen støtter å la det militære få lansere angrep over grensen. Tusener av tyrkere har gått I protestmarsj i flere byer og krevd aksjoner mot PKK. I følge BBC er det omkring 3000 PKK opprørere i det nordlige Irak.

 

 

Iraks kurdiske president, Jalal Talabani, fra Patriotic Union of Kurdistan (PUK), har appellert til PKK og bedt dem om å transformere seg fra å være en militærorganisasjon til en sivil og politisk, og har oppfordret PKK til å legge ned deres våpen eller forlate Irak. Men PKK nærmest arbeider for å få Tyrkia trukket inn i grensekryssende operasjoner for på den måten å skade Ankaras bredere geostrategiske interesser. Slike operasjoner ville blant annet ødelegge Ankaras forbindelser til Washington, samtidig som det ville gjøre det svært vanskelig for Tyrkia å tre inn i EU, noe USA blant annet arbeider for. Sikre grenser er en av kondisjonene for at Tyrkia skal få bli med i EU.

 

 

 

Hevallo

Kurdish Info

Abdullah Öcalan – SEROK APO

Freedom for Abdullah Öcalan – Peace in Kurdistan

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: