Sørvest Asia i perspektiv

Folkemordet på armenerne

Posted by Fredsvenn den november 6, 2007

Folkemord er den overlagt utryddelse av en rasemessig, religiøs eller etnisk gruppe”
– Chambers Dictionary

 

Den franske nasjonalforsamlingen vedtok i 2006 en lov som gjør det straffbart å benekte det muslimske folkemordet på armenerne, på linje med at det er straffbart å benekte nazistenes folkemord på jødene. Tyrkerne ble rasende over vedtaket og gjorde det klart at loven ville skade forholdet til Frankrike alvorlig, både politisk og økonomisk. Kun to dager etter at loven gikk igjennom ble et minnesmerke over det armenske folkemordet i nærheten av Paris ramponert. Og dette er dessverre ikke første gangen. Skjending av graver pågår til stadighet.

 

Både Tyrkia og Aserbajdsjan har stengt sine grenser mot Armenia pga. den pågående konflikten om Nagorno-Karabagh. Armenia arbeider for å oppheve sanksjonene som rammer landet hardt, samt for at Tyrkia skal anerkjenne det som skjedde under første verdenskrig som folkemord og gi de tidligere armenske områdene tilbake til Armenia.

 

Mange aktivister innen den armenske diasporaen, som er på hele 10 millioner, har forsøkt å kreve formell anerkjennelse vedrørende folkemordet fra ulike regjeringer. Frem til i dag har 22 land, samt Wales og 40 stater i USA, adoptert formelle resolusjoner som har anerkjent folkemordet, mens USA, Storbritannia, Israel og Norge ikke gjort det. Nå har utenrikskomiteen i Representantenes hus besluttet å vedta en resolusjon som kaller drapet på 1.5 millioner i årene omkring 1915 for folkemord.

 

Hvert år den 24. april blir minnesmerket for folkemordet i Yerevan besøkt av hundretusener av mennesker som legger blomster rundt en evigvarende flamme som symboliserer armenernes gjenoppstående.

 

Man kunne tenkt seg hvor komplett utenkelig det ville være at Tyskland skulle true med å kaste amerikanerne ut av NATO-baser dersom Kongressen vedtok en resolusjon som fordømte folkemordet på jødene under annen verdenskrig. I Tyskland er det straffbart å fornekte landets historiske forbrytelser. I Tyrkia er det ikke bare straffbart å erkjenne muslimenes historiske forbrytelser, man presser også andre, inklusive verdens påstått eneste supermakt til å fornekte dem.

 

Bare timer før utenrikskomiteen skulle stemme over forslaget kom Bush-administrasjonen med en sterk oppfordring til å avvise forslaget. I følge utenriksminister Condoleezza Rice, som sammen med forsvarssekretær Robert M. Gates i mars 2007 signerte et åpent brev til Kongressen hvor de advarte om formelt å anerkjenne folkedrapet ettersom dette kunne skade amerikanske soldater, vil en slik resolusjon skade USAs forhold til Tyrkia og være problematisk sett i forhold til hva USA forsøker å gjøre i Midtøsten.

 

I følge president George W Bush, som hevder han kjemper på de kristnes vegne, vil det være til stor skade vedrørende forholdet til en nøkkelalliert i NATO og i den globale krigen mot terror. Men er det ikke nettopp det som er problemet, at man har nektet å ta avstand fra folkemordet. Hadde man gjort det allerede før den grusomme massakren fant sted kan det godt hende at den ikke hadde funnet sted i første omgang. Kristne minoriteter har blitt mishandlet i Tyrkia frem til i dag og landet har en svært dårlig menneskerettighetspraksis.    

 

Resolusjonen hadde på tross av Bush-administrasjonen bred støtte i representantenes hus hvor armenernes skjebne blir sammenlignet med jødenes lidelse under Holocaust. Det var 27 mot 21 stemmer for å vedta forslaget, som nå vil nå bli behandlet i plenum i Representantenes hus i november. Det var stor feiring i Armenia og resolusjonen ble hilst velkommen av den armenske presidenten Robert Kocharyan, som sa han håpet på full amerikansk anerkjennelse av folkemordet.

 

Tyrkias president Abdullah Gül, som er på det hele som en provokasjon, har fordømt vedtaket og kalt det for uakseptabelt. Tyrkerne varsler nå at de vil gjøre alt for at Armenia-resolusjonen ikke blir vedtatt i plenum og har tilbakekalt sin ambassadør fra USA for konsultasjon. Det har vært forsøkt tidligere å få USA, eller Kongressen, til å anerkjenne folkemordet på armenere, men uten å lykkes ettersom okkupantene i Tyrkia har truet med å kaste amerikanerne ut av sine NATO-baser å nekte dem overflyvingstillatelser. Bush-administrasjonen beklager vedtaket, og ber Tyrkia avstå fra konkrete mottiltak.

 

Tyrkia er en regional hovedalliert for både Israel og USA, både når det kommer til den pågående krigen mot Irak og en potensiell krig mot Iran. Hele 70 prosent av forsyningene til Irak har blitt fraktet via Tyrkia, og det samme gjelder en tredel av drivstoffet som amerikanske styrker i Irak bruker. Tilgangen til flyplasser, veier og lignende i Tyrkia er essensiell.

 

Tyrkia forsøker nå å få godkjent planene om en aksjon mot kurdiske separatister i Nord-Irak som kjemper mot Ankaras jernhel overfor kurdisk kultur, identitet og politiske håp om frihet. Kurderne er per dags dato verdens største minoritet uten land. Det foreligger sterke indisier på at den livstidsfengslede kurdiske lederen Abdullah Öcalan utsettes for forgiftning. Det tyrkiske parlament vil diskutere om hvorvidt man vil gjøre militære anstøt i det nordlige Irak i de følgende dager.

 

Tyrkia benekter for at et folkemord fant sted. Landets versjon er at tusener av tyrkere og armenere døde i etniske kamper i disse årene, og at det aldri dreide seg om en planlagt utryddelse av armenerne i Tyrkia. Dette på tross av at hele 75 prosent av den armenske befolkningen i det Ottomanske riket ble tatt av dage. Men det var ikke kun armenerne som fikk lide foruten at det samtidig fant sted folkemord mot aramerne, assyrerne, de pontiske grekerne ved Svartehavet. 

 

Det er fortsatt forbudt å hevde at armenerne ble utsatt for folkemord i Tyrkia. Offentlige anklagere har brukt artikkel 301 i den tyrkiske straffelov, for øvrig samme tall som året Armenia ble kristent, som forbyr å fornærme tyrkiskheten mot intellektuelle som antyder at hendelsene kan kalles for et folkemord. Drapet på journalisten og redaktøren Hrant Dink i januar i fjor reiste spørsmål om Tyrkias vern om ytringsfriheten og landets toleranse overfor minoriteter. Nå sitter Arat Dink, sønnen til Hrant Dink, i fengsel for å ha trykket Dinks argumenter for å beskrive det som inntraff som folkemord. Også fjorårets Nobelprisvinner i litteratur, Orhan Pamuk, er en av mange forfattere og journalister som er trukket for retten etter å ha omtalt utryddelsen av armenerne i Tyrkia. Det er et utall av eksempler.

 

I følge statssekretær i Utenriksdepartementet, Elisabeth Walaas tar Norge avstand fra alle overgrep og brudd på menneskerettigheter. Allikevel finner ikke UD det formålstjenlig å kalle massakren for et folkemord. Dette på grunn av at de ser på dette som noe som skjedde for lang tid siden og anser ikke at det er hensiktsmessig i forhold til fred og forsoning å gå inn i det spørsmålet. Uttalelsen kommer i et merkelig lys når de sier at de beklager overgrep og drap på et generelt grunnlag.

 

Debatten går på høyt politisk nivå internasjonalt, ikke minst på grunn av at de tyrkiske politikerne, med stor støtte fra USA, vil ha landet med i EU, og hvor det foreløpig har vært sterke stemmer mot at tyrkerne får deltagelse, før de beklager folkemordet på armenerne i 1915. I 2004 protesterte fem hundre intellektuelle mot at et nytt historiepensum for den videregående skole påla lærerne å fordømme overfor elevene armenernes såkalte ubegrunnede påstander.

 

En statssekretær i UD gir akkurat den uttalelsen som er politisk avveid og avklart gjennom UD, og trolig har utenriksminister Jonas Gahr Støre klarert det i forkant. Dette er meget leit, ikke minst tatt i betraktning de sterke båndene mellom Armenia og Norge. Tidligere i år ble et minnesmerke over Fridtjof Nansen og ofrene for folkemordet på kristne armenere avduket. Minnesmerket er en gave til Norge fra det armenske folket. Nansen ble sendt av Folkeforbundet til området, og han organiserte hjelp til tituseners av armenere som tyrkerne hadde jaget ut i ørkenen for å dø. Det er ennå en ære i Armenia å være landsmann av Nansen.

 

Spørsmålet er om våre politikere er redd for å miste sin diplomatiske stemme i Tyrkia, at NATO skal bli splittet, om det er for å imøtekomme tyrkernes ønske om EU-deltagelse i unionen eller om det er forretningsforbindelsene de frykter.

 

Et kjent sitat vedrørende det armenske folkemordet er da Hitler uttalte “Hvem, etter alt, taler i dag om tilintetgjørelsen av armenerne?” mens han forsøkte å overbevise sine kollegaer om at en jødisk holocaust ville bli tolerert av Vesten få dager før han inntok Polen. Det å skubbe folkemord under puten for å tekke egne politiske mål og vinning vil være katastrofalt ettersom et nytt folkemord er ved å skje rett foran øynene på oss.

 

I Irak har over en million voldelige drap funnet sted siden 2003 og mange flere har dødd på grunn av mangel på mat og medisin, samt vannforurensing og utarmet uran. Over tusen akademikere, journalister og leger har blitt myrdet. Hele 4.5 millioner irakere har blitt flyktninger, noe som ikke aller minst truer med å destabilisere hele regionen. Tortur foregår åpenlyst. USA har fra begynnelsen fremmet etnisk og sekterisk vold og kriminalitet. Dette samtidig som vestlige selskaper nærmest slåss som gribber for å slå kloa i mest mulig.

 

I tillegg kommer den sivilisasjonsmessige ødeleggelsen og en plyndring ikke sett maken til i moderne tid. Også dette påberører armenerne, direkte etterkommere av Noa og grunnlegger av de indoeuropeiske språkene. Det som nå knuses er intet annet enn sivilisasjonens vugge. For vi må ikke glemme at det er i Mesopotamia, i Vest Asia, at vår kultur har sitt fødested og at det bak termen Midtøsten skjuler seg en fortid resten av verden vil beundre i all fremtid. En fortid ikke aller minst araberne har vært med på å skape. Det vi gjør i dag vil folk snakke om i fremtiden. Det er opp til oss å gjøre det som rett er og det er å trekke all støtte til okkupasjonsmakter bort, uansett om det er Irak, Afghanistan eller andre land USA bestemmer seg for å gå til krig mot.       

 

Advertisements

2 kommentar to “Folkemordet på armenerne”

  1. […] Folkemordet på armenerne […]

  2. […] Folkemordet på armenerne […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: