Sørvest Asia i perspektiv

Blackwater USA og leiesoldater generelt

Posted by Fredsvenn den november 6, 2007

 

“leiesoldater er ubrukelige og farlige, og hvis noen støtter sin stat ved bruk av leiesoldater, vil han aldri kunne være solid og sikker, ettersom de er splittet, ambisiøse, uten disiplin, troløse, tøffe blant venner, feige blant fiender, frykter ikke Gud og ikke tror på mennesket,” skrev Niccolo Machiavelli i sin roman Prinsen.

 

Etter irakisk press foreslo president Bush den 23. september 2007 at det paramilitære selskapet Blackwater USA, stiftet i 1996, skulle foreta en oppvask blant selskapets personale, men at selskapet, på tross av krav om total utestengning, fortsatt skulle få bli værende i Irak for å «beholde ro og orden.»

 

Saken er at leiesoldater fra Blackwater hadde skutt mot en småbarnsfamilie som kjørte på feil side av veien og at de i tillegg til paret og deres barn som satt i bilen skjøt ned 20 mennesker, et antall langt høyere enn det oppjusterte dødstallet på 11 som tidligere hadde blitt oppgitt av selskapet.

 

Selskapet er i tilegg til dette også mistenkt for våpensmugling til terroristorganisasjoner. Etterforskning har nå blitt satt i gang under ledelse av FBI i samarbeid med Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet. Våpnene kan ha blitt gitt til Kurdistan Workers Party (PKK), som USA, NATO og EU har ansett for å være en terroristorganisasjon.

 

I følge en rapport laget av komitestaben til Henry Waxman har ansatte i Blackwater en rask og forutinntatt holdning og vært involvert i mange flere skyteepisoder enn noen annen sikkerhetsstyrke. De har vært involvert i 195 skyteepisoder i Irak i perioden mellom 2005 og den 12. september 2007, et gjennomsnitt på hele 1.4 per uke, og vært de første til å skyte ved 162 av tilfellene.

 

 

I en skyteepisode den 24. desember 2006 ble sikkerhetsvakten til den irakiske visepresidenten Adel Abdul-Mahdi drept av en påstått full Blackwater ansatt, som deretter ble fløyet ut av landet men uten noen straff.

I følge Bush betyr dette kun «at de er glade.” Men kostnaden for hver Blackwater vakt i Irak, 445.000 dollar per år, har nå kommet under stadig sterkere kritikk.

 

Blackwater er per 2007 en av de største sikkerhetsorganisasjonene som opererer i Irak og er det største av det amerikanske statsdepartements tre private sikkerhetskontraktører. Selskapet har kontrakter med den amerikanske regjeringen verdt hele 800 millioner dollar. Hele 90 prosent av dets inntekter kommer fra regjeringskontrakter, hvor av to-tredjedeler av dem er no-bid kontrakter.

 

Blackwater er et privateid selskap og publiserer ikke mye informasjon om interne affærer. Det ble dannet av tidligere Navy SEAL Erik Prince, som har vært inkludert i Bush sin indre krets i Det hvite hus og som gir finansiell støtte til Det republikanske parti, både til dets saker og kandidater.

 

Blackwater er et av flere private sikkerhetsfirmaer som har blitt benyttet i etterkant av USAs invasjon i Afghanistan, og er et av over 60 private sikkerhetsselskaper ansatt under Irak krigen for å bevokte ledere og installasjoner, trene den nye irakiske hæren og politiet og på annen måte støttet okkupasjonsstyrkene. Selskapet har nesten 1000 ansatte i Irak.

I følge Peter W. Singer i sin bok Corporate Warriors: The Rise of the Privatized Military Industry er statens monopol over vold et unntak heller enn regelen i verdenshistorien. Den moderne staten er en forholdsvis ny enhet av styre og har oppstått i de siste 400 årene. Det var gjennom det private voldsmarkedet at man fikk skapt statens offisielle makt.

 

Det var den såkalte 30-årskrigen, en krig som hadde brutt ut som en følge av den religiøse og ideologiske delingen av og maktkampen i Europa etter reformasjonen, og fredsprosessene i Westfalen i 1648, som endte 30-årskrigen, som kom til utgjøre et skille i historien vedrørende bruken av leiesoldater. Dette pga denne krigen best kan beskrives som en krig mellom ulike fyrster med hver sine leiehærer. Nå, med Irak som første land, er vi tilbake til tiden før Westfalen freden. På nytt har antall leiesoldater økt til enorme proporsjoner.

 

Det er det voksende behovet for sikkerhet i en globalisert verden med forskjellig økonomiske, strategiske og militære interesser som har ført til at markedet på private militærselskaper, private militærfirmaer, private sikkerhetsselskaper og den privatiserte militærindustri, hvor av alle er begreper vedrørende private selskaper som gir tjenester på verdensmarkedet som tidligere har vært statens militærstyrker eller involverer væpnet sikkerhet for selskaper i ustabile regioner, har økt raskt.

 

Det største som har skjedd innen utviklingen av de militære tjenestene i den private sektoren er måten selskaper nå overskrider statenes militære makt. De har blitt innflytelsesrike variabler innen internasjonal og regional diplomati og redefinerer suverenitet i det 21ste århundre. Vi er med andre ord tilbake til fyrstenes tid. Privatiseringsprosjektene står i kø for å bli iverksatt.

 

Det blir per 2007 antatt at minst 100.000 leiesoldater arbeider direkte for USAs forsvarsdepartement i Irak, noe som er en enorm økning siden Golfkrigen. Det har til og med blitt skapt en egen handelsgruppe, Private Security Company Association of Iraq (PSCAI), som består av omkring 40 selskaper som opererer i Irak. Formålet til PSCAI er å opprettholde debatt og imøtekomme saker som er til interesse og bekymring for den delen av militærindustrien som foretar operasjoner i Irak.

 

På grunn av den stadig voksende industrien blir stadig flere spørsmål vedrørende leiesoldater i Irak, ikke minst på det juridiske området, stilt. Lovene vedrørende innleide soldater og sivile kontraktører er med unntak av Geneve konvensasjone ikke klare og definerte. Irakisk lov gjelder ikke for leiesoldater. Rett før Paul Bremer, leder for Coalition Provisional Authority (CPA) forlot kontoret signerte han den såkalte CPA Order 17 hvor det blant annet står at de ikke skal underkaste seg irakiske lover og reguleringer, men CPAs egne ordre, reguleringer, memoranda og de instruksjoner eller reguleringer som gjelder for private sikkerhetsselskaper i Irak, inkludert registrering og lisens for våpen.

 

Afghanistan- og Irak krigen med lovnader om lang global krig mot terror har skapt et boom i sikkerhets- og risikorådgivningsmarkedet. Trent og erfarent militærpersonale fra spesialstyrkeenheter i USA, Storbritannia, Israel og Sør Afrika trekker seg ut av det statlige og inn i det private. Det samme gjelder for etterretningsbyråer ettersom stadig flere selskaper står til råde for handelsforetak i Irak. Et eksempel er Global Options og Diligence, hvor ledelsen har sin bakgrunn i CIA, DIA, FBI, Secret Service, FEMA og MI6. Mange av selskapene er datterselskaper til de store firmaene.

 

Et resultat av denne økte etterspørselen er at SAS mister personell ettersom det er mer lukrativt å arbeide med privat sikkerhetsarbeid. I følge Michael Moore som har forsøkt å finne ut hva som skjer i Irak: “Først kan vi stoppe å bruke Orwelliansk språk og starte å bruke de riktige navnene på tingene. Det er ikke entreprenører i Irak. De er ikke der for å repparere et tak eller for å fylle sement på en vei. De er leiesoldater og soldater for lykken. De er der for pengene, og penger er veldig bra hvis du lever lenge nok til å benytte deg av dem. Halliburton er ikke et selskap som forhandler i Irak. Det er en krigsprofitør, som melker millioner fra lommene fra gjennomsnittsamerikanere.”

 

I følge teksten Britains Secret Army in Iraq: Thousands of Armed Security Men who Answer to Nobody av Robert Fisk i Baghdad og Severin Carrell publisert den 28. mars 2004 tjener tusener av tidligere soldater og politioffiserer fra Storbritannia, USA, Australia og Sør Afrika så mye som 600 pund dagen for å forsvare vestlige tjenestemenn, oljeselskaps- og konstruksjonsfirmaledere.

 

I Fisk og Carrell er det så mange britiske sikkerhetsfirmaer som gresser i Irak at de private væpnede sikkerhetsbyråene utnummererer de nasjonale hærene i landet. Private militærselskaper har siden 1990 økt enormt og Storbritannia rangerer blant de 4 største, hvor av de første er USA, Sør Afrika og Israel. Med handel på 1 milliard pund har britiske selskaper størstedelen av de private sikkerhetskontrakter i Irak.

 

Tidligere SAS og andre spesialstyrkers veteraner tjener opp til 1000 pund per dag, noe som er langt mer enn soldater, og som oftest for det samme arbeidet. I følge teksten Private Security Firms call for more Firepower in Combat Zone av Jamie Wilson publisert den 17. april 2004 har Irak økt inntektene til britiske militærselskaper fra 200 millioner pund før krigen til mer enn 1 milliarder pund i etterkant, noe som gjør bransjen til Storbritannias mest lukrative postkrigseksport til landet.

 

Selskapene gir støtte til de amerikanske militærbasene og de væpnede amerikanske styrkene. De trener opp amerikanske soldater og vedlikeholder de amerikanske våpensystemene. For å si det kort har deres tjenester vært helt essensielt for invasjonen av Irak, og er å på mange måter en viktig del av det amerikanske militære. Pentagon har allerede blitt så avhengig av private militærselskaper at det litterært ikke kan føre krig foruten. Hvert FN oppdrag eller regionale fredsoperasjon krever og benytter seg av tjenester fra den private sektor.

 

Den gamle ideen om “guns for hire”, det å utføre drap for betaling, har blitt skiftet ut med internasjonale militærsikkerhetsfirmaer som for en lønn vil gå inn i verdens mest konfliktfylte områder og ikke kun trene det lokale politi eller soldater eller å selge det seneste innen militærteknologi, foruten samtidig å levere mat og medisin for på den måten å skape fred. De private militærselskapene er et fenomen som kort sagt tydelig viser at markedsprivatiseringen har gått amok. Ikke minst fordi det fjerner klarhet i en verden hvor dette er det man trenger aller minst.

 

Ettersom staten har utspilt sin rolle vil store syndikater og multinasjonale selskaper opprette egne hærer for å forsvare og plyndre naturressurser. Og siden mange selskaper har et større BNP enn de fleste nasjonalstatene er det ingen grunn til at de ikke kan utvikle mektige private sikkerhetssystemer slik som British East India Company (BEIC) eller British Royal Africa Company (BRAC) opp gjennom historien. Kun det at nå vil være Coca Cola, IKEA, NIKE, Mc-Donalds osv.

 

Det går en helt klar linje fra krigen mot arbeiderbevegelsen, verdenskrigene, i beregnet den kalde, til dagens utrygghet og økende barbari. Dette er en verdensorden bestående av oligarker og selskapsdirektører som har stått opp mot religionen og monarkiet, de to gamle strukturene i samfunnet, senere arbeiderbevegelsene, og som nå har kommet fram i dagen.

 

Profesjonelle og private hærer forsvant aldri, og gitt den økende mengden av regionale konflikter etter Den kalde krigen, det internasjonale samfunns manglende evne eller uvillighet til å bli involvert og det at de store regjeringene nedskalerer deres militære og være avhengig av teknologisk sofistikerte våpen, er det logisk at dette markedet ville oppstå og bli en avgjørende faktor i dagens og fremtidens kriger.

 

Profitt foran mennesker

Private Military Company (PMC)

Blackwater USA

Blackwater

To Deal With Iraqi Unrest, Bush Proposes Blackwater Surge

Blackwater Baghdad Shootings

Blackwater involved in 195 shootings, says report

Blackwater USA Arms Smuggling

Blackwater USA og leiesoldater generelt

Iraqis Sue Blackwater for Baghdad Killings

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

 
%d bloggers like this: