Sanksjonsregime mot Syria

I mideten av april ba Frankrike og Italia EU og FN om å legge press på Syria for å få slutt på overgrepene mot lokalbefolkningen. FNs sikkerhetsråd avholdt møte for å vedta en resolusjon som åpner for en prosess mot syriske myndigheter i Den internasjonale straffedomstolen.

Nå vil USA innføre sanksjoner mot Syrias president Bashar al-Assad for å få en slutt på regimets brutale behandling av politiske motstandere, ifølge diplomatkilder. De ventede sanksjonene som ble kunngjort av USAs finansdepartement onsdag, innebærer en dramatisk eskalering i presset mot ledelsen i Damaskus.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov advarte forrige fredag mot en utenlandsk intervensjon i Syria. Han ba den syriske opposisjonen om ikke å forsøke og gjenta et “Libya-scenario”, der en vestlig koalisjon gjennomfører luftangrep mot regimemål i en militæroperasjon som volder Moskva stadig mer bekymring.

I mars valgte Russland å avstå fra å stemme over FN Sikkerhetsråds resolusjon om Libya som autoriserte bruk av militære virkemidler for å beskytte sivile i landet. Men Kreml har den siste tiden anklaget Vesten for å gå utover FN-mandatet og vikle seg inn i en fullskala militæroperasjon i Nord-Afrika.

I et intervju med avisen Moskovskie Novosti denne uken beklaget Lavrov seg over at Vesten misbruker Russlands velvilje hva gjelder samarbeidet med Libya. Han sier at fra nå av vil Moskva betrakte ethvert forsøk fra FN på å autorisere bruk av makt med “et digert forstørrelsesglass.”

EUs sanksjoner mot sentrale personer i det syriske regimet, som har fått bred støtte blant de ulike EU-landene, får norsk tilslutning. “Norge støtter internasjonale tiltak for å få slutt på den uakseptable voldsbruken mot den syriske befolkningen”, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Sanksjonene, som i denne omgang rammer 13 sentralt plasserte personer i det syriske regimet, blant andre president Bashar al-Assads bror og fetter, omfatter frys av midler, reiserestriksjoner samt forbud mot eksport av våpen og annet utstyr som kan brukes til undertrykking av folket.

Manglende tilgang for uavhengige observatører, ikke minst journalister, gjør det vanskelig å gi eksakte anslag, men det fryktes at mellom 600 og 700 mennesker har mistet livet og at minst 8.000 mennesker er blitt arrestert siden demonstrasjonene i Syria startet i midten av mars.

Syria har for øvrig nylig trukket sitt kandidatur til det nært forestående valget til FNs menneskerettighetsråd. Som følge av betydelig internasjonalt press har Asia-gruppen i FN lansert Kuwait som gruppens kandidat til erstatning for Syria. “Dette er en viktig og positiv utvikling som befester og styrker FNs og menneskerettighetsrådets troverdighet og evne til å fungere som pådriver for menneskerettighetene”, sier Støre.

USA vurderer sanksjoner mot Syria

Tyskland presser på for Syria-sanksjoner

EU innfører sanksjoner mot Syria

Vesten truer Syria med strengere sanksjoner

Intensiverer presset mot Syria

Advarer mot intervensjon i Syria

Norge slutter seg til EUs sanksjoner mot Syria

Norge fordømmer angrepene i Syria

Norge blir med på Syria-sanksjoner

USA vurderer sanksjoner mot Syria

– USA-sanksjoner mot Syrias president

Arabia våkner

De siste ukers dramatiske begivenheter i de arabiske land har i løpet av kort tid omformet Den arabiske verden og foran verdens øyne demonstert en ufattelig grusomhet overfor sin egen befolkning.

Arabia våkner

Leger og sykesøstre blir stilt for militærdomstol i Bahrain

Legeorganisasjoner reagerer med raseri og vantro på nyheten om at Bahrains myndigheter stiller leger og sykesøstre for en militærdomstol etter at de har hjulpet sårede demonstranter i landet.

Bahrain styres av kongefamilien Al Kahlifa, der kongen Hamad bin Isa Al Kahlifa har satt familiemedlemmer og nære venner i alle regjeringens viktigste posisjoner.

Bahrains myndigheter har i flere måneder blitt kritisert for sine brutale metoder og brudd på menneskerettigheter i sine forsøk på å kvele de demokratiske opprørene i landet. Rundt 50 doktorer og sykepleiere, som har behandlet sårede demonstranter i Bahrain, stilles nå for militærdomstol i landet, melder The Independent.

Leger og sykepleiere beskyldes for å “promotere forsøk på å styrte regjeringen” ved å gi medisinsk hjelp til de som har blitt såret i kampene. De anklages også for å “skade befolkningen ved å spre falsk infomasjon” og holder dem ansvarlig for å ha forårsaket dødsfall gjennom “unødvendige skadende behandlinger.” “Det medisinske yrket har blitt sterkt misbrukt i denne perioden”, uttaler landets justisminister Khalid bin Ali Al Khalifa.

Medisinske organisasjoner er rasende på det rettslige angrepet mot helsepersonell. Etter Geneve-konvensjonen har alle som er skadet i en konflikt rett til medisinsk hjelp uansett hvilken politisk side de befinner seg på.

Direktøren for Leger for menneskerettigheter Richard Sollom sier at deres organisasjon har undersøkt forholdene i Bahrain.

“Våre funn tyder på at leger og medisinsk personell har gitt etisk livreddende hjelp til demonstranter som er skutt og såret av sikkerhetsstyrker. Tiltalene er fabrikkerte og jeg tror ikke at myndighetene kan støtte de opp”, sier han, og legger til at sykehuset i Bahrain er fullstendig militarisert med bevæpnede solidater med masker stående ved alle dørene i sykehuset.

Invasjonen av Libya

The question as to why US-led NATO forces are determined to engineer a regime change in Libya is now becoming clear. While media pundits and political experts still argue over whether the Libyan rebel gangs are actually being backed and directed by US, UK and Israel intelligence agencies, broader long-range Western policy objectives for Libya are being completely ignored.

Behind the US-NATO Attack are Strategies of Economic Warfare

Libya: All About Oil, or All About Banking?

The West Versus China: A New Cold War Begins on Libyan Soil

MEN

Opprørere i byen Misrata i Libya ber nå om hjelp fra NATOs bakkestyrker, i følge britiske The Guardian.

Mohamed, a rebel spokesman who asked for his full name to be withheld, told the Observer via Skype that “the killing and destruction and human suffering” was relentless. “The massacre that was prevented in Benghazi is now happening in Misrata. There is nowhere safe in the city.”

“He will massacre the people of Misrata. If a massacre happens, [Nato's] credibility is on the line. Either they intervene immediately with troops on the ground – now, now, now – or we will all regret this. It’s murderous and mad, the people of Misrata are paying the price.”

Nato must send in troops to save Misrata, say rebels

Vil ha bakkestyrker i Misrata

Flere drepte i nye bombeangrep i Misrata

Ingen løsning med Gadafi ved makten

USAs arabiske samarbeidspartnere

Libyas leder Muammar Gaddafi har vært en nyttig mann for amerikansk etterretning i kampen mot al-Qaida de siste årene, medgir tidligere CIA-sjef Michael Hayden.

Tidligere CIA-sjef Michael Hayden roser Libyas leder Muammar Gaddafi og Syrias leder Bashar al-Assad. Begge de to omstridte lederne har vært nyttige samarbeidspartnere for amerikansk etterretning, understreket Hayden under en konferanse ved Marine Corps University i Maryland tirsdag. Mussa Kussa, som hoppet av som libysk utenriksminister i mars, får også skryt av mannen som ledet CIA fra 2006 til 2009.

“Uansett hva dere måtte mene om Gaddafi og Mussa Kussa, de var gode og de var gode partnere i kampen mot terrorisme”, sa Hayden, som legger til at Syria har bistått amerikansk etterretning på flere områder, inkludert  bekjempelse av militante sunnimuslimer. Assad tilhører selv den sjiamuslimske alawitt-sekten, som hates av radikale sunnimuslimer som Osama bin Laden.

Ifølge Hayden vil Gaddafis og Assads eventuelle fall kunne skade USAs interesser i regionen på kort sikt. “I begge tilfeller vil vi på kort sikt få turbulens som kan – som vil gjøre kampen videre mye vanskeligere”, sa han tirsdag. Den tidligere CIA-sjefen håper likevel at opprøret i araberverdenen skal tjene USAs interesser på lengre sikt. “Det vil skape mindre grobunn for den type ekstremisme som al-Qaida forkynner, men det er langt fram før vi er der”, mener Hayden.

Michael Hayden er også bekymret over utviklingen i Jemen, der president Ali Abdullah Saleh etter opptøyer og omfattende press fra opposisjonen har lovet å gå av innen 30 dager. Saleh har vært en trofast partner for USA i kampen mot al-Qaida, som har sterke røtter i Jemen. “Jeg ville aldri hevdet at president Saleh var noen enkel partner, men jeg vet ikke hva som kommer når vi blar om til en ny side”, advarer han.

Torsdag forventes det at president Barack Obama vil utnevne CIA-direktør Leon Panetta, som har bakgrunn som politiker, advokat og professor, som landets nye forsvarsminister. Panetta begynte sin politiske karriere i det republikanske partiet, men på 70-tallet skiftet han over til demokratene.

Utnevnelsen av Panetta kommer som et resultat av at den nåværende utenriksministeren i USA, Robert M. Gates, går av med pensjon til sommeren. Også Gates ble rekruttert fra CIA. Dette vil føre til en betydningsfull omgruppering av eliten i Obamas sikkerhetsteam.

Det er forventet at det blir David H. Petraeus som kommer til å ta over stillingen som sjef i CIA. Han er nå sjef for koalisjonsstyrkene i Afghanistan.

Ingen vestlig militærintervenering i Syria

Storbritannias forsvarsminister Liam Fox (t.h.) besøkte tirsdag sin amerikanske kollega Robert Gates i Pentagon. De to har ingen planer om å bruke militærmakt mot regimet i Syria, slik de gjør i Libya.

Syriske sikkerhetsstyrker har drept over 400 sivile siden midten av mars i et forsøk på å slå ned på demonstrasjonene for å få demokrati i landet, melder Sawasiah. Al Jazeera melder om at minst 500 demokratiforkjempere skal være arrestert.

Demonstrantene hadde håpet at militæret skulle ta deres side gjennom å ikke involvere seg, men de har nå gått inn i kampen på myndighetenes side. Militære tropper og tanks skal tirsdag ha blitt tatt i bruk i den syriske byen Deraa og Douma, som er en forstad til hovedstaden Damaskus. Douma beskrives nå som et stort utendørs fengsel, der sivilbefolkningen er fanget på sikkerhetsstyrkenes nåde.

Mandag sendte Assad stridsvogner og soldater til byen Deraa, som siden opprøret begynte  har vært sentrum for protestene mot president Bashar al-Assad, ved grensen til Jordan. Flere titalls mennesker skal ha blitt drept i sammenstøtene som fulgte.

Frankrike og Italia ba tirsdag EU og FN om å legge press på Syria for å få slutt på overgrepene mot lokalbefolkningen. Blant annet er FNs sikkerhetsråd innkalt til møte for å vedta en resolusjon som åpner for en prosess mot syriske myndigheter i Den internasjonale straffedomstolen. Det vil muligens komme en uttalelse fra sikkerhetsrådet i etterkant av møtet.

USA og Storbritannia truer president Bashar al-Assad med omfattende sanksjoner dersom han ikke stanser voldsbruken mot regimekritikere, men både USA og Storbritannia toner ned muligheten for å bruke militærmakt mot regimet i Syria, slik de gjør i Libya.

“Vi kan ikke gjøre alt hele tiden og må innse at det er praktiske begrensninger for hva våre land kan gjøre”, sier Storbritannias forsvarsminister Liam Fox, som tirsdag besøkte sin amerikanske kollega Robert Gates i Pentagon. Gates sluttet seg til sin britiske kollega i synet på muligheten for en vestlig militærintervensjon i Syria. “Vårt svar må tilpasses det enkelte land”, sier Gates.

“Blant annet diskuterer vi samarbeid med våre partnere i FNs sikkerhetsråd for å sende et kraftig signal til syriske myndigheter om at omverdenens øyne er rettet mot Syria, og med våre partnere i EU og regionen om eventuelle ytterligere tiltak”, sa Storbritannias utenriksminister William Hague tirsdag.

“Den brutale volden som myndighetene i Syria bruker mot sitt folk er helt forkastelig”, sa talsmann for Det hvite hus, Tommy Vietor, under en pressekonferanse på mandag, og la til at ”USA forfølger nå et bredt spekter av ulike politiske alternativer, blant dem målrettede sanksjoner, for å svare på aksjonene og gjøre det klart at slik oppførsel er uakseptabelt.”

Slike sanksjoner kan blant annet innebære frys av verdier og aktiva som Syrias president Bashar al-Assad og regjeringen hans har i USA, samt innføre reiseforbud.

Professor Knut Vikør ved Universitetet i Bergen mener at det i stor grad er lokale konflikter som ligger bak opptøyene i Syria. I Deraa har folk følt at regionen er blitt forfordelt og ikke har fått de ressursene den burde få.

At det ennå ikke har vært store demonstrasjoner i storbyene, kan skyldes at regimet har bedre kontroll, men det kan også skyldes at folk sitter på gjerdet.

“Grunnen kan være at de frykter at det som kommer etterpå, kan være mye verre: Kaos og borgerkrig, men det kan også være islamske fundamentalister som det sekulære Assad-regimet hittil har hatt god kontroll på”, sier Vikør til NTB.

Vil ikke bruke militærmakt mot Assad

USA vurderer sanksjoner mot Syria

Intensiverer presset mot Syria

Norge fordømmer angrepene i Syria

Verdenssamfunnet fordømmer volden i Syria

Syria kandidat til FNs menneskerettighetsråd

Syria er kandidat til å bli ett av 47 medlemmer av FNs menneskerettighetsråd under FNs generalforsmamling 20. mai. Skjer dette vil presiden Bashar al-Assad, som i disse dager slakter ned egne innbyggere, i tre år få sin representant inn i organet som skal se til at menneskerettighetene overholdes i andre land.

Sjansene ser ut til å være gode for syrerne. Ordningen er slik at hver verdensdel har et visst antall medlemmer i rådet. Avstemningen er hemmelig. Men Asia skal skifte ut fire representanter, og det foreligger bare fire asiatiske kandidater. Syria er en av dem, og er innstilt av de asiatiske landene.

“Den syriske arabiske republikk, har som medlem av FN siden grunnleggelsen, konsekvent arbeidet for å fremme og beskytte menneskerettigeheter og grunnleggende friheter”, heter det i Syrias egenreklame i et brev til FNs meldemsland, for å fremme sitt kandidatur.

I egenreklamen orienterer Syria om sitt aktive engasjement for bevaring av menneskerettighetene og grunnleggende friheter i landet. Men saken er den at syriske myndigheter nedslakter protesterende innbyggere, noe som vekker avsky rundt i verden.

I brevet opplyser Syria at landet har opprettet en egen kommisjon som blant annet skal påse at de innenlandske sikkerhetsstyrkene overholder og øker sin oppmerksomhet om menneskerettigheter.

Slik skjer valget

Les Syrias brev til FN

Jemens president godtar avtale om avgang

En plakat av Jemens president, Ali Abdullah Saleh, rives i stykker av demonstranter i Sana’a under en demonstrasjon 17. april.

Jemens president, Ali Abdullah Saleh, har godtatt en plan som innebærer at han går av innen 30 dager. Han vil overtale makten til visepresident Abdrabuh Mansur Hadi 30 dager etter at avtalen offisielt blir signert. Presidentens sønn og nevøer vil beholde sine lederstillinger i militæret og i den nasjonale sikkerhetsstyrken i 60 dager for å sikre kontinuiteten i tiltak mot terror.

Det skal være Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater som har forhandlet fram avtalen med Saleh. Forrige uke skal Saleh ha fått beskjed om at han hadde mistet støtte fra sine naboer, men at de ville sikre ham en verdig adgang. Han mottar immunitet for seg selv og for sine nærmeste slektninger.

“Jeg har allerede sagt, og jeg gjentar nå at jeg ikke klamrer meg til makten. Jeg har tilbrakt 32 år som president. Denne erfaringen vil jeg på en fredelig måte overlate til folket, ikke til kaos”, sa den hardt pressede presidenten, som omtaler seg selv som selve symbolet på stabilitet på Den arabiske halvøy.

Store demonstrasjoner i Jemens hovedstad

Jemens president advarer mot borgerkrig

Nye stordemonstrasjoner i Jemen

– Jemens president godtar avtale om avgang

Situasjonen i Syria forværres

Langfredag ble en tung dag for syriske demonstranter. De ble møtt med skarp ammunisjon og tåregass fra syriske sikkerhetsstyrker i en rekke byer rundt om i landet, ifølge øyenvitner.

Syriske politiske aktivister hevder at over 80 mennesker ble drept i det de omtaler som en massakre. En aktivistgruppe sa lørdag at tallet på drepte i urolighetene dagen før har steget til 92. Syrias menneskerettighetskomite melder at fredag var den blodigste dagen hittil i oppstanden mot regimet.

De voldsomme sammenstøtene skjedde dagen etter at Assad undertegnet en opphevelse av unntakstilstanden som har vært i kraft helt siden 1963. Stemningen blant demonstrantene er ikke blitt mildnet av at president Assad torsdag undertegnet en opphevelse av unntakstilstanden som har vart helt siden 1963.

Lørdag møtte titusenvis av sørgende mennesker frem for å begrave sine døde dagen etter at en rekke mennesker ble drept i store demonstrasjoner rundt om i landet. De ble møtt med skarp ammunisjon og tåregass fra syriske sikkerhetsstyrker i en rekke byer, ifølge øyenvitner.

Syriske styrker har stormet flere områder som har vært sentrum for regimekritiske demonstrasjoner og skutt mot sivile. Blant annet inntok syriske tropper i pansrede kjøretøy byen Deraa, der opprøret mot regimet startet for en måned siden, natt til mandag og skjøt mot sivile.

Ifølge innbyggerne i Deraa strømmet hundrevis av soldater inn i byen. ”De skjøt. Vitner har fortalt meg at fem personer er drept så langt, og at boliger er gjort om til sykehus”, sier en innbygger som kaller seg Mohsen til Al Jazeera over telefon.

Om lag 3.000 syriske soldater skal ha tatt seg inn i byen tidlig mandag. Et øyenvitne i Deraa sier det er vanskelig å vite hvor mange som er såret eller drept, ettersom snikskyttere gjør det umulig å nå frem til ofrene.

”Det ligger ofre i gatene, og vi kan ikke nå frem til dem”, forteller en ikke navngitt aktivist på telefon til nyhetsbyrået AFP mandag. ”De skyter i alle retninger og rykker frem under beskyttelse av stridsvogner”, sier aktivist Abdullah Al-Harriri.

Også i forstaden Douma, hvor det har vært demonstrasjoner mot Assads regime og sammenstøt de siste dagene, gikk sikkerhetsstyrker hardt til verks mandag.

Utenlandske journalister har blitt tvunget til å forlate landet de siste dagene, så det er vanskelig å få informasjonen bekreftet.

Ifølge menneskerettsorganisasjoner har over 350 personer blitt drept siden opprøret startet for rundt en måned siden.

USA, FN og vestlige ledere fordømmer det syriske regimets bruk av vold mot demonstranter i landet. Over 80 mennesker skal ha blitt drept i fredagens protester.

FNs generalsekretær Ban Ki-moon sier Assads regime må respektere menneskerettighetene, deriblant ytrings- og forsamlingsfriheten, og ønsker en uavhengig gransking av drapene.

Frankrike oppfordrer Syria til å igangsette en politisk dialog umiddelbart, mens presidenten i EU-parlamentet, Jerzy Buzek, ber om løslatelse av alle samvittighetsfanger. Britenes utenriksminister William Hague påpeker at unntakslovene i Syria må fjernes i praksis og ikke bare på papiret.

USAs president Barack Obama fordømmer den syriske regjeringens bruk av vold mot demonstrantene i landet. ”Denne hårreisende bruken av vold for å stanse protestene må stoppe nå”, sa Obama, som beskylder syriske myndigheter for å ha bedt om hjelp fra Iran til å slå ned demonstrasjonene, fredag.

Ifølge Syrisk senter for menneskerettigheter ble flere titalls regimekritikere søndag pågrepet i politiaksjoner over hele Syria. På mandag utstedte en rekke syriske forfattere en deklarasjon der de fordømmer volden.

Sikkerhetsstyrkenes håndtering av demonstrasjonene tyder på at president Bashar al-Assad ikke har til hensikt å gi etter for demonstrantenes krav om endringer av regimet.

Norsk-syrere har sendt brev til Stoltenberg og krever at han reagerer mot volden i Syria og stopper tvangsreturer til landet. De får støtte fra generalsekretæren i Flyktninghjelpen, Elisabeth Rasmusson, som før helgen sa at Flyktninghjelpen er kritisk til at Norge fortsetter å tvangsreturnere personer til Syria med tanke på den voldelige og ustabile situasjonen.

Norske myndigheter fortsetter å tvangssende syrere til Damaskus til tross for uroen. Ifølge informasjonssjef Bjørn Lyster har Utlendingsnemda (UNE) gjelder dette fortsatt. ”Vi foretar konkrete og individuelle vurderinger fra sak til sak”, sier Lyster.

Danmark besluttet derimot før helgen å stanse behandlingen av asylsøknader inntil videre. Norge har gjort det samme med Libya og Jemen. Syrerne i Norge mener forholdene er minst like ille i deres hjemland.

I brevet til den norske regjeringen redegjør de det for situasjonen i Syria og framlegger samtidig en rekke krav:

• Syrere i Norge krever at norske myndigheter legger press på Syria for å stanse blodbadet og angrepet på egen befolkning.
• Syrere i Norge krever at norske myndigheter umiddelbart stanser tvangsmessig retur av personer til Syria.
• Syrere i Norge krever at norske myndigheter engasjerer seg for å sikre kurdernes rettigheter i den omveltningsprosessen som skjer i Syria.

Syria-ekspert tror regimet i Syria kaldt og rolig beregner hvor omfattende vold de kan benytte mot demonstrantene før Vesten intervenerer.

Venter uro etter fredagsbønnen

Syriske sikkerhetsstyrker har stormet flere byer

- Minst 120 drept i opptøyer i Syria

- Syria gambler på at Vesten ikke griper inn

Verdenssamfunnet fordømmer volden i Syria

- Det er helt forferdelig

Tusener demonstrerte for et ”nytt Marokko”

NATO bombet Gadafis residens

Obama fordømmer volden i Syria

Libya

– Libyske opprørere får trening av utlendinger

Libyske opprørere ber NATO fortsette angrepene

- Libyske opprørere drept i Nato-angrep

Libyas opprøre kan godta våpenhvile

Aisha Gaddafi kjemper i fronten

Libyske opprørere får bistand fra USA

Libyas utenriks- minister hopper av

Til FN på turistvisum

Norge må forvente strøm av flyktninger

- Vi kan godta en våpenhvile

Ofrer livet for Gaddafi

Syria

Regjeringen i Syria går av

I morgen kan det smelle i Syria

- Situasjonen er spent

Spent før fredagsbønnen

- Heller død enn ydmykelse

Jemen

Mange skadd i protest i Jemen